Cape Coast

I loepet av den foerste uka i Achiase holdt vi kontaken med de vi hadde moett foerste uka i Accra og det virket som at alle hadde lyst til aa finne paa noe sammen den foerste helgen. Dermed ble det til at vi alle planla aa moetes i Cape Coast i helgen. Cape Coast er en relativt liten by som ligger langs kysten et stykke vest for Accra. Turen fra Kumasi til Accra tar omtrent fire timer med buss. Brett og jeg tok oss fri fra jobbene paa fredagen slik at vi kunne komme oss tidlig avgaarde. Vi bestemte oss for aa gaa for det billige alternativet og moette opp paa MMT-bussholdeplassen litt foer aatte fredag morgen. Dette er uten sammenlikning den mest kaotiske og uorganiserte bussholdeplassen jeg noen gang har vaert borti! Det var satt opp noen skilter med navn paa forskjellige byer i Ghana, men noen form for koer var det daarlig med. Vi stilte oss opp og ventet sammen med sikkert 200 andre mennesker som skulle til samme sted. Det var en stund jeg var veldig skeptisk til om vi i det hele tatt skulle komme oss til Cape Coast for det var liten framgang der vi sto og ventet. Etter to timer kom det endelig en buss og med tid og stunder ble det fyllt opp og dro avgaarde. Vi hadde nesten bestemt oss for aa heller prove aa finne stasjonen der de finere og dyrere bussene gikk ifra, men etter aa allerede ha ventet i to timer hadde vi litt lyst til aa se hvordan dette kom til aa ende. Ettersom vi rykket fram i "koeen" ble det litt mer system paa ting. Vi fikk etterhvert en pappbit hver der det sto "CC" og denne fikk vi byttet inn i en billett da vi naermet oss bussen. Etter droyet tre timers venting paa bussholdeplassen var vi ganske fornoyde da vi endelig satt paa bussen. Bussen var ikke saerlig god standard, men med vinduene aapne ble det litt luftig og vi kom oss vel fram til Cape Coast. Framme i Cape Coast tok vi beina fatt og gikk til hotellet der alle i gruppa var booket inn for natten. Hotellet var kjempefint og laa rett paa stranda. Vaeret var upaaklagelig saa det ble mange timer paa stranda i loepet av helga. For min del ble det derimot ikke saa mye bading siden boelgene og stroemmene var litt for sterke etter min smak. Utover aa tilbringe tid paa stranda tittet vi en del rundt i butikker i byen. Det var ogsaa veldig hyggelig aa moete de andre igjen og hoere hvordan deres foerste uke paa prosjektene hadde vaert. Det virker som at de fleste opplever at ting er ganske uorganisert og at de ikke faar bidratt saa mye som de hadde haapet, men utover det har alle det bra virker det som.

Etter en kort strandtur soendag morgen satte vi kursen tilbake til Kumasi. Denne gangen slapp vi den lange ventetiden og turen gikk helt problemfritt. Det var veldig rart aa komme fram til Kumasi og oppleve byen paa en soendag ettermiddag naar alt var stengt og gatene var tomme for mennesker, det var som en helt annen by! Da vi kom tilbake til verstfamilien vaar i Achiase moette vi Hege, en norsk jente som skal bo sammen med oss framover og jobbe sammen med Brett paa HIV-prosjektet. Jeg holder fortsatt ut i barnehagen, men det er sjeldent jeg er der fulle dager. Jeg har forhoert meg om mulighetene for aa faa lov til aa vaere paa skolen i landsbyen i stedet, saa jeg haaper det gaar i orden.

Livet i Achiase

Jeg har naa bodd i den lille landsbyen Achiase i utkanten av Kumasi i fem dager. Vi dro fra Accra grytidlig fredag morgen og etter omtrent seks timer paa en behagelig buss ankom vi Kumasi der vi ble hentet av folk som jobber for SYTO her. Etter litt orientering og en liten bytur med restaurantbesoek var det tid for aa moete vertsfamiliene vaaere. Det viste seg at jeg skulle bo hos SYTO-koordinatoren for Kumasi-omraadet sammen med en gutt fra USA. Egentlig har ikke gutter og jenter lov til aa bo i samme vertsfamilie, men av en eller annen grunn var Brett blitt registrert som en jente paa soeknaden og derfor havnet vi i samme familie. De foerste dagene delte vi ogsaa rom, men i gaar flyttet han inn paa et eget rom. Jeg sitter igjen med enormt mange inntrykk etter de foeste dagene i den lille byen og jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Huset vi bor i har ganske hoey standard i forhold til de fleste andre husene i naerheten. Vi har baade stroem, dusj og vannklosett. Det er riktignok ikke varmt vann i dusjen, men jeg har paa ingen maate hatt behov for en varm dusj etter at jeg kom hit. Vannet forsvinner gjerne minst en gang om dagen, men det er alltid fulle reservetanker saa det er ikke noe problem.

Den foerste dagen vi var hos familien kom det stadig nye mennesker paa besoek som alle var interessert i aa bli kjent med oss. Det er spesielt mange barn/ungdom som gjerne kommer innom oss hver dag. Alle snakker godt engelsk, selv om noen av dem ikke en gang er fyllt ti aar. De har gjerne med seg hjemmeleksene sine naar de kommer og Brett og jeg proever aa hjelpe dem saa godt vi kan. Ut i fra leksene til disse barna har jeg faatt inntrykk av at den ghanesiske skolen holder et ganske hoyt nivaa, jeg maatte virkelig tenke for aa klare aa loese matteoppgavene de lurte paa!

Vi bor i et eget hus rett ved siden av vertsfamilien vaar sitt hus. Det er egentlig en ganske stor familie med mange barn, men de aller fleste barna gaar paa skole inne i Kumasi og kommer sjeldent hjem. Den eneste som bor hjemme er Naa, en 28 aar gammel jente som er veldig koselig. Vertsmoren vaar Helen jobber lange dager paa SYTO-kontoret, og vertsfaren vaar Francis kan jeg ikke si at jeg egentlig har hilst skikkelig paa ennaa, han er stort sett paa jobb. Vi faar tilbredt alle maaltider av en jente som heter Hawa og er 16 aar gammel. Hawa har aldri gått paa skole og kan derfor hverken lese eller skrive, hun snakker heller ikke noe saerlig engelsk i motsetning til alle andre vi moeter. Brett og jeg proever saa godt vi kan aa laere Hawa litt engelsk og her om dagen proevde jeg ogsaa aa laere henne alfabetet, men det er jammen ikke lett aa laere bort alfaetet til en som aldri har skrevet noe saerlig foer. Paa soendag var jeg paa besoek hjemme hos Hawa. Huset ligger bare noen faa hundre meter fra der jeg bor, men kvaliteten paa det huset var en ganske annen enn min vertsfamilies hus. Hawa og familien hennes er muslimer og moren er alene med de fem barna siden faren bor med sin andre kone i en annen landsby. Da jeg kom paa besoek satt moren utenfor huset ved et baal og laget mat. Huset hadde hverken innlagt vann eller stroem, vann henter de i en kran paa utsiden av huset vi bor i og naar mobiltelefonen skal lades kommer de ogsaa paa besoek til oss. Det var en veldig spesiell opplevelse aa moete den minste soesteren til Hawa som er to aar gammel, hun ble livredd da hun saa meg og graat og skrek hver gang jeg naermet meg henne. Broedrene til Hawa, som snakker godt engelsk, fortalte meg at hun aldri hadde sett et hvitt menneske og da er det vel ikke saa rart at hun ble litt redd.

Etter en liten tilvenningsfase maa jeg si at jeg naa trives utrolig godt i Achiase. Det er helt uvirkelig aa bo i denne landsbyen der Brett og jeg er de eneste hvite og saa og si alle hilser paa oss naar vi gaar forbi. Jeg har ikke tall paa hvor mange ganger jeg hoerer at noen roper "obruni" etter meg hver dag. "Obruni" er twi og betyr ganske enkelt "hvit person". Selv de minste barna har laert seg dette uttrykket som de bruker saa ofte de faar sjansen. Paa mandag var det klart for foerste arbeidsdag i barnehagen med navnet "God's Care Centre". Ungene var helt ville da jeg kom og ropte "obruni" konstant mens de rev og slet i meg. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men barnehagen var i mye daarligere forfatning enn hva jeg hadde forestilt meg. Det er mangel paa alt fra leker til skolemateriell og de primitive murbygningene er heller ikke i spesielt god stand. Naar det gjelder orden og struktur er det fullstendig fravaerende og bare noen timer sammen med barna gjorde meg totalt utslitt. Noen av barna er gamle nok til at de kan enkle ting som alfabetet og tallene paa engelsk, men utover det snakker de bare twi, noe som gjoer kommunikasjonen veldig vanskelig. Paa forhaand var jeg skeptisk til om barnehagejobbing egentlig var noe for meg, og jeg maa dessverre innse at jeg hadde helt rett i det. Jeg gjoer saa godt jeg kan og jeg skal i hvert fall klare aa holde ut denne uka, men jeg haaper at jeg kanskje kan faa lov til aa komme paa en skole med litt eldre barn eller bli med Brett paa HIV-prosjektet i landsbyen i stedet.

Utenom at barnehagejobbingen foeles litt meningsloes og er veldig slitsomt har jeg det veldig bra her! Alt er saa utrolig annerledes enn hva jeg er vant til at det er vanskelig aa beskrive det, det maa nesten oppleves tror jeg. Livet her er mye mer primitivt enn hva jeg er vant til og selv om jeg har alt jeg trenger her tror jeg nok jeg kommer til aa sette ekstra stor pris paa alle godene hjemme i Norge naar jeg kommer hjem igjen.

Accra

Da har jeg rukket aa vaere i Accra et par dager til slik at jeg sitter igjen med litt flere inntrykk enn de man faar paa kjoereturen fra hostellet til SYTO-kontoret. Paa tirsdag tilbrakte vi nesten hele dagen paa stranda rett i utkanten av byen. Det var mange som testet ut vannet, men jeg var ikke en av dem. Det er mange steder langs stranda det er fraraadet aa bade, og det var kun et knapt 50 meter bredt omraade mellom to hvite flagg det var trygt aa teste svoemmeferdighetene. Boelgene var heller ikke til aa spoeke med og jeg fikk meg en plutselig dusj da jeg gikk i vannkanten. Dagen gikk stort sett med til aa slappe av under parasollene og spise nydelig, fersk frukt. Det er toerketid i Ghana mellom oktober og mars, slik at det er midt i toerkeperioden naa. Etter hva vi hoerer kommer det bare til aa bli varmere for hver dag framover og det er tvilsomt at jeg kommer til aa oppleve noe regn saa lenge jeg er her. Jo lenger nord man kommer jo varmere blir det ogsaa, saa jeg forbreder meg paa varmere vaer fra og med fredag. Hittil synes jeg ikke varmen har vaert veldig ubehagelig, det er ikke spesielt fuktig luft her, og det hjelper veldig. Dessuten er det alltid et lite "skylag" paa himmelen. Foerst trodde jeg det var forurensning, selv om jeg syntes det virket litt rart siden byen hverken er veldig stor by eller har mye industri. Jeg fant etterhvert ut at "skylaget" er paa grunn av sandstormer fra Sahara som er veldig vanlig paa denne aarstiden. Det er egentlig greit siden det gjoer at sola ikke blir like sterk, selv om landskapsfotografiene selvsagt ikke blir like flotte!

Bilder fra stranda i Accra

I gaar benyttet vi mesteparten av dagen til aa sightse rundt i Accra. Det vil si at vi satt paa en buss med en guide og bussen stoppet paa diverse steder vi kunne titte rundt. Vi besoekte en del markeder der de selger alt fra smykker og sko til dopapir og skjoeteledninger. Prisene var heller ikke til aa klage paa saa lenge man husker aa prute. Som de fleste andre byer har Accra finere og daarligere stroek. I de fine stroekene er bygningene i god stand, det er dyre, fine butikker og veldig mange selskaper har kontorene sine her. Vi kjoerte ogsaa gjennom gamle Accra som er det fattige stroeket i byen. Husene der var i veldig daarlig stand, det var soeppel overalt, men menneskene som bodde der virket likevel glade ut i fra det vi kunne se. Vi fikk ogsaa se hvordan de jobbet med aa lage gryter, sko, broed osv. Mange av de som bodde der hadde benyttet muligheten til aa tjene noen ekstra slanter ved aa la store selskaper male logoene sine paa de slitne murbygningene. Det var reklamer overalt! Det ble en ganske lang dag rundt om i byen og mange av oss var slitne og dehydrerte da vi endelig var tilbake paa hostellet utpaa ettermiddagen. Mange var nok ogsaa paavirket av alle inntrykkene de hadde faatt i loepet av dagen, saerlig de som saa dette for foerste gang.

Paa kvelden var det en del av oss som dro paa strandparty der det var hoy reggae-musikk fra en storskjerm paa en scene. Folk danset rundt i sanden og mellom bordene, og lenger utpaa kvelden var det ogsaa folk som sang paa scenen. Gruppa fra SYTO ble ikke saa veldig lenge siden de lange dagene her krever mye soevn. I dag er det torsdag og siste dagen vi tilbringer i Accra. Vi trodde vi skulle delta paa "cooking lessons" fra og med klokka 8 i dag tidlig,  men det viste seg aa ikke vaere foer klokka 10, tidspunkter er ikke saa noeyaktige her nede! I morgen drar alle hvert til sitt, det vil si de fleste drar enten til et sted i naerheten av Kumasi eller til et sted i naerheten av Accra. Det er ogsaa noen som skal helt i nord, jeg kan ikke si jeg misunner dem den lange reisen! For min del skal jeg til et lite sted i naerheten av Kumasi. Paa tirsdag fikk jeg beskjed om at jeg ikke lenger skulle bo hos vertsfamilien jeg hadde faatt tildelt, og jeg har naa faatt tildelt en ny vertsfamilie rett ved stedet jeg skal jobbe. Huset har elektrisitet og innlagt vann og jeg tror kanskje det bor en annen frivillig der allerede. Det blir i hvert fall veldig spennende aa komme i gang med prosjektet. Introukene i Accra har vaert bra for aa bli kjent med folk, men det er jo det som skal skje de neste fire ukene jeg egentlig er her for!

Foerste doegn i Ghana!

Da har jeg vaert i Ghana i litt over et doegn og har allerede rukket aa bli vant til det varme vaeret og de ukjente lydene. Reisen fra Norge gikk helt problemfritt til tross for isete veier hjemmefra til Gardermoen. Flyselskapet som skulle testes ut denne gangen var Brussels Airlines og jeg maa si jeg ble litt skeptisk da jeg saa det lille "propellflyet" som skulle frakte meg til Brussel. Heldigvis var interioeret i flyet mye bedre og jeg ble til og med servert frokost paa den korte reisen. Etter et par timers ventetid i Brussel gikk jeg ombord i flyet som floey direkte til Accra, hovedstaden til Ghana. Vel framme paa flyplassen i Ghana var det urpoblematisk aa komme seg gjennom immigrasjon og toll. Jeg gikk forbi mange som var saa uheldige aa maatte aapne bagasjen sin, men jeg var heldig og slapp unna. Ute i ankomsthallen skulle det etter planen staa en fra organisasjonen i Ghana (SYTO) og vente paa meg, men det gjorde det ikke. Etter aa ha tittet litt rundt og faatt paa meg brillene og tittet rundt igjen kunne jeg fastslaa at det ikke var noen der for aa hente meg og jeg satte meg ned for aa vente. En vakt paa flyplassen kom bort til meg og lurte paa hvem jeg ventet paa og da jeg nevnte SYTO sa han at de kom til aa komme snart. Etter en stund kom det en tysk jente bort til meg, hun var med en annen organisasjon og ventet paa en jente som skulle komme med et fly. Hun var saa snill aa laane meg telefonen sin slik at jeg fikk ringt SYTO og fortalt at jeg ventet. Etter mye om og men og diverse telefonsamtaler mellom vakta, SYTO og den tyske jenta var det endelig klart at noen skulle komme, og ikke lenge etter satt jeg trygt i minibussen til SYTO som kjoerte meg til hostellet. Paa hostellet ble jeg innlosjert paa et rom med fem andre jenter, men ingen av dem var tilstede da jeg kom. Jeg kikket meg litt rundt paa omraadet og satte meg ned sammen med en liten gjeng med folk som hadde vaert i Ghana en stund. Ikke lenge etter kom jentene fra rommet mitt, de er fra Norge, Tyskland, Irland, Sverige og Nederland. Vi pratet litt foer vi tok en tidlig kveld alle sammen, slitne etter en lang reisedag.

Tidlig neste morgen sto vi opp for aa spise frokost, men da vi kom ned til spisesalen var det ennaa ingen frokost paa bordet. Foerst tre kvarter etter oppgitt tid var frokosten klar, dette er vel det de kaller "African time"! Ikke lenge etter sto bussen som skulle ta oss til SYTO-kontoret utenfor og ventet paa oss. Paa SYTO-kontoret fikk vi diverse informasjon om Ghana. Vi hoerte paa foredrag om kulturforskjeller, skikker, historie, politikk osv. Vi er totalt 18 frivillige paa introduksjonskurs denne uka og alle virker veldig hyggelige. Etter en liten lunsjpause, der vi blant annet var innom et utrolig dyrt supermarked, brukte vi en times tid paa ettermiddagen til aa laere litt twi som er det lokale spraaket mange steder i Ghana. Paa kvelden var det felles middag paa hostellet. Jeg hadde sett for meg at vi ville faa servert en ghanesisk rett, men det var kanskje like greit med spaghetti og tomatsaus naa til aa begynne med, saa kan jeg spare de lokale opplevelsene til senere. Saa langt har oppholdet her vaert veldig bra, men det har vaert mange inntrykk det foerste doegnet. De neste dagene blir det mer informasjon og vi skal ogsaa faa med oss en strandtur, byvandring og en lokal danseforestilling. Jeg er veldig spent paa hvordan ting blir naar jeg drar nordover til Kumasi paa fredag.

Klar for et nytt eventyr, Ghana!

Nå har reisebloggen ligget i dvale en god stund mens jeg har brukt tiden til å jobbe og studere her hjemme i Norge. Det var en stor overgang å komme hjem til daglige rutiner og fast bosted etter å ha vært på reisefot i fem måneder og det tok ikke så lang tid før jeg var i gang med å legge nye reiseplaner. Siden jeg begynte å studere i Trondheim har jeg hatt planer om å dra på utveksling til Tyskland det fjerde studieåret, og i løpet av høsten fikk jeg sendt i søknad slik at dette skulle gå i orden. Semestrene i Tyskland er derimot forskjellige fra i Norge, slik at det er først i mars jeg trenger å sette kursen mot sentral-Europa. Med to måneder fri midt på vinteren begynte jeg å titte på muligheter for å gjøre noe helt nytt. To måneder er jo ikke all verdens tid og jeg innså at det greier seg med et nytt språk i løpet av et år, derfor utelot jeg alle mulighetene i Latin-Amerika, selv om jeg har veldig lyst til å lære meg litt spansk og reise rundt der en gang. Da Marit og jeg var på reise i fjor ble vi veldig begeistret for Afrika og etter å ha sett litt rundt på internett fant jeg ut at det var gode muligheter for å dra dit og jobbe frivillig der noen uker. Valget fallt til slutt på x-plore som hadde et opplegg i Ghana jeg syntes hørtes spennende ut. Jeg var litt usikker på om dette var noe for meg, men etter litt betenkningstid kastet jeg meg uti det og sendte inn en påmelding. Det ble noen småtravle dager med vaksiner, visumsøknader og utfylling av diverse papirer før det bare var å vente på informasjon om jobb og bosted. I desember fikk jeg vite at jeg skal jobbe i en barnehage med barn i alderen et halvt til fem år, og jeg skal bo hos en familie med seks barn i alderen 8 til 25 år. Den første uken skal jeg tilbringe i hovedstaden i Ghana, Accra, der jeg skal  delta på et orienteringsopplegg sammen med andre som også skal jobbe frivillig.

Sekken er ennå ikke helt ferdigpakket, og det er fortsatt en del småting som skal ordnes, men om ikke mange timer sitter jeg på flyet sørover. Jeg har lest en del om landet, men tror likevel ikke jeg er helt forberedt på hva som venter meg. Jeg regner med at jeg blir tatt godt hånd om av organisasjonen i Ghana og jeg håper jeg møter noen jeg blir kjent med og som jeg kanskje kan reise litt rundt med i helgene. Etter å ha reist rundt jorda i fem måneder har jeg blitt ganske godt reisevant, men det er stor forskjell på å reise alene framfor med en god venninne. Jeg er usikker på hvordan internett-tilgangen er på stedene jeg kommer til å oppholde meg, men forhåpentligvis får jeg muligheten til å fortelle litt om hvordan jeg har det og kanskje også legge ut litt bilder etterhvert.