Australia: Cairns to Brisbane!

Da har allerede tilbrakt nesten to uker i Australia, maa si tiden flyr naar man er ute og reiser! Vi ankom Cairns soendag morgen for snart to uker siden og utenfor flyplassen ventet det oss noe ganske annet enn hva vi hadde vaert vant med de siste fem ukene. Det var herlig aa komme til et sted med kjoepesentere, skikkelige supermarkeder, fixed prices og ordnede forhold. Prisen for dette er riktignok ganske hoy siden det australske prisnivaaet er paa hoyde med det norske. Aa ha vaart eget hotellrom med eget bad var ogsaa en vane vi raskt la bak oss naar vi kom til Australia. For aa bo paa en sovesal her betaler vi minst fem ganger mer enn hva vi betalte for et privat rom i Asia!

Endelig klare for litt "strandliv"!

Vi tilbrakte tre dager i Cairns og her hadde vi tid til aa slappe av skikkelig. De foerste dagene ble brukt til aa titte rundt i byen og til aa ligge nede ved lagunen ved havna. Paa denne aarstiden er det ikke mulig aa bade i sjoen nord i Australia paa grunn av livsfarlige maneter som finnes i sjoen. Blir du brent kan du i verste fall doe i loepet av tre minutter. Men de er veldig flinke til aa lage flotte bassenger med fine omraader rundt, og til aa med kunstige strender noen steder, og alt er gratis aa bruke.

Hoydepunktet i Cairns var en dykketur til Great Barrier Reef. Baaten forlot Cairns tidlig paa morgenen og baatturen ut til koralrevet tok en droy time. Paa veien fikk vi en liten oppdatering om de viktigste tingene aa huske naar man dykker. Veldig greit med en oppdatering siden det var nesten et aar siden vi dykka sist. Vi dykka to ganger i loepet av turen. For min del merket jeg at jeg var ute av trening paa det foerste dykket og naar jeg i tillegg naadde 70 bar lenge foer de andre var det bare aa komme seg opp til overflaten og heller satse paa at neste dykket ble bedre. Bonusen var at jeg rakk aa snorkle litt mens jeg ventet paa de andre, og med det fine lyset paa overflaten var det kjempefint aa se paa alle fiskene i alle mulige farger. Etter en kjempegod lunsj med hjemmelaget pizza og mye annet godt var det tid for et nytt dykk, og denne gangen gikk det mye bedre. Paa vei tilbake til fastlandet ble jeg skikkelig sjoesyk, men det ga seg heldigvis fort. Godt at Marit ikke ble daarlig og fikk med seg detaljene fra dykkene slik at vi kan skrive i loggboekene vaare naar vi kommer hjem.

Cairns

Samme kveld var det klart for busstur soerover og neste morgen ankom vi Airlie Beach. Dette er en veldig liten by, og utenom at ogsaa denne byen har et fint bassengomraade, var det ikke saa veldig mye aa gjoere her. Vi tilbrakte to dager i byen foer vi var klare for en tur til Whitsundays Islands den tredje dagen. Vi hadde egentlig bestilt en tur som skulle ta oss til tre av oyene, men kvelden foer fikk vi beskjed om at denne var avlyst paa grunn av at det var meldt sterk vind. Det var derimot en annen tur vi kunne delta paa og uten saa mange andre valg gikk vi for denne turen. Turen startet bra neste morgen, men fint vaer og en artig tur med speedboat i de hoye boelgene. Vi ble derimot veldig skuffet da mannskapet kom med den daarlige nyheten om at vi ikke kom til aa komme oss ut til Whitehaven Beach paa grunn av de hoye boelgene. Dette var jo hovedattraksjonen som vi hadde gledet oss til. Vi dro til et sted naermere Hook Island og snorklet der en stund foer vi spiste lunsj og deretter ble transportet til en annen strand der vi kunne slappe av litt. Denne stranden var riktignok ikke like fin som den visstnok hvite og flotte Whitehaven Beach, men regnvaeret som saa ut til aa oedelegge strandoppholdet ga seg heldigvis fort. Vi hadde en fin dag paa sjoen, men det ble en veldig dyr snorkletur...

Litt festing i Airlie Beach sammen med norske Fredrik og Anders som vi moette foerste gang paa hostellet i Cairns og deretter paa nytt i Airlie Beach.

 Stranda som ble for erstatning for Whitehaven Beach..

Neste stopp paa programmet var Hervey Bay. Som de fleste andre steder bodde vi ogsaa her paa YHA, og dette laa ganske langt fra sentrum. Marit og jeg tok beina fatt og gikk inn til sentrum og tittet litt rundt. Det var en fin gaatur langs den lange stranda. Hervey Bay ligger dessuten saa langt soer at det ikke er noen fare for livsfarlige brennmaneter her. Planen var aa bestille en tur ut til Fraser Island, men vi var usikre paa hva slags tur vi egentlig ville paa og hvor lenge vi oensket aa vaere der. Det var ikke foer utpaa kvelden at vi sto i resepsjonen paa YHA og proevde aa bestemme oss for om en dagstur, gruppetur eller selfdrive tur var tingen. I siste liten fikk vi meldt oss paa en selfdrive tur med avreise neste morgen. En selfdrive tur vil si at en gruppe paa 5-10 mennesker faar en 4WD til disposisjon med alt av campingutstyr, og i tillegg en oversikt over hvor man skal kjoere og hvor man skal campe. Vaar gruppe hadde allerede hatt en briefing forrige dag og hadde handlet inn det de trengte av mat for tre dager paa oya. Marit og jeg gjorde litt i siste liten shopping, men gruppa overbeviste oss om at de hadde mer enn nok mat for oss ogsaa, noe som viste seg aa stemme. De var ogsaa saa snille og dele alkoholen de hadde kjoept med oss, siden vi ikke rakk aa faa tak i vaar egen.

 Solnedgang paa stranda i Hervey Bay

Sarah, Suzanne og Marit paa ferga over til Fraser Island

 Marit og kjoeretoyet vi brukte paa Fraser Island

De tre dagene vi hadde paa Fraser Island var kjempefine! Gruppa besto av to engelske gutter, to irske jenter og et par fra Sveits i tillegg til Marit og jeg. Alle var kjempehyggelige og bidro til aa gjoere dette til en super tur. Stort sett var det en av guttene fra England som tok seg av kjoeringen, mens kameraten hans fungerte som en slags turguide. Marit og han fra Sveits proevde seg ogsaa paa aa kjoere litt paa stranda, mens jeg avsto fra dette... Foerste dagen besoekte vi Lake Wabby, en groenn innsjoe omgitt av sanddyner. Her klarte jeg aa miste kamera mitt ned i sanda med linsa ute slik at det ble oedelagt, saa da er det vel meningen at ogsaa jeg skal faa kjoept meg et nytt og bedre kamera i loepet av denne turen! Videre besoekte vi Eli Creek der man kunne gaa et stykke oppover fra stranda for saa aa legge seg i det relativt kalde og krystallklare vannet og flyte med stroemmen nedover. Siste attraksjon den foerste dagen var et stort skipsvrak som ble skyldt i land paa begynnelsen av 1900-tallet. Da Titanic ble bygget var det visstnok dette skipet de proevde aa overgaa naar det gjaldt stoerrelse. Foer det ble moerkt kom vi oss til campingomraadet der vi skulle bo. Med det samme vi kom ut av bilen kom en vakt bort til oss og advarte oss mot aa braake etter klokka ni, ikke en gang snakking var tillatt etter dette tidspunktet og det ventet store boeter hvis det ble noen klager paa oss. Etter middag tente vi baal paa et av de anviste omraadene og grillet marshmellows og satt og snakket rundt baalet inntil klokka ble ni. Da tenkte en del av oss aa gaa ned til stranda og ta noen oel og fortsette og prate, men etter aa ha lett i nesten en time bestemte Marit og jeg oss for heller aa ta en tidlig kveld. Alle dingoene (australske villhunder) paa stranda og de moerke skyene paa himmelen var grunn nok i seg selv til aa vende tilbake til teltet.

 Gruppa vaar foran Lake Wabby

Skikkelige sanddyner!

Lake Wabby = groenn innsjoe

Noen proevde aa ake nedover sanda, her paa vei opp igjen med det improvisoriske brettet

(Rett etter dette traff kamera mitt sanda og sluttet aa fungere.)

Dagen etter satte vi kursen videre nordover til Indian Head der det var fantastisk utsikt over strendene langs oya. Men noen haier fikk vi dessverre ikke oye paa. Her slokna batteriet paa kameraet til Marit, saa resten av turen var vi dessverre uten kamera. Vi satser derimot paa aa faa litt bilder av de andre paa gruppa naar vi kommer hjem. Etter Indian Head sto Chamagne Pools for tur, dette er det eneste stedet paa oya der man kan bade trygt i saltvann. Boelgene slo stadig innover steinene og bassengene skummet godt. Champagne Pools var et passende navn! Etter aa ha badet og slappet av litt kjoerte vi soerover langs den samme stranda, vi tok oss tid til et stopp ved Eli Creek foer vi kjoerte til campstedet for natten. Selv om Central Station ogsaa hadde en regel om aa vaere stille etter klokka ni, ble denne paa ingen maate overholdt og vi var absolutt ikke de eneste som spilte musikk og snakket utover natta. Vi grillet biff og poelser, drakk oel, spiste litt snacks, hoerte paa musikk, prata og hadde det veldig hyggelig der vi satt rundt to bord ved siden av teltene. Plutselig ropte jenta fra Sveits "Schlange" og i loepet av et tidels sekund var hun oppe paa bordet. Jeg tror jeg var nestemann og i loepet av neste tidels sekund var ogsaa jeg oppe paa bordet. De andre var ikke lenge etter og et par sekunder etter utbruddet var alle oppe paa bordet. Omtrent en halv meter fra bordet vi satt ved laa det ganske riktig en slange som jeg vil tippe var et sted mellom 1,5 og 2 meter lang! Vi satt/sto paa bordet mens vi saa paa at slangen beveget seg en meter bort fra oss foer den kroellet seg sammen. Vi ante ikke om slangen var giftig eller ikke og var veldig usikre paa hva vi skulle gjoere. En av de irske jentene nektet aa gaa ned fra bordet og insisterte paa aa sove i bilen for natta. Etter en stund gikk Marit og jeg og tok oppvasken og da vi kom tilbake laa slangen der fortsatt. Vi trodde et oyeblikk at det skulle bli litt action naar en possum fikk oye paa slangen, men den virka mer interessert i maten vaar og vi fikk jaget den bort. Rykte om at vi hadde en slange i campen spredde seg fort, og vi fikk besoek av flere som ville se paa krypet. Vi vurderte spoekefullt aa ta betaling for aa at folk skulle komme aa se. Litt utpaa kvelden fikk den ene engelske gutten tak paa en australer som visstnok hadde peiling paa slanger. Han tok en titt paa den og kunne fortelle at det var en ufarlig pytonslange. Vi pustet lettet ut og tenkte at det ikke var saa farlig at den ville tilbringe natten ved siden av oss. Men plutselig kom australeren tilbake med noe vi trodde var en stokk. Han dyttet borti slangen og den begynte aa krype bortover. Stokken australeren hadde dyttet til slangen med viste seg aa vaere en spade og vips saa var hodet til slangen skilt fra kroppen. Australeren plukket opp resten av slangen og tok den med seg mens han nevnte noe om at dette ville bli et fint belte. Vi satt helt maalloese tilbake, saa lenge slangen var ufarlig hadde vi ikke noe problem med at den var der og vi oensket den paa ingen maate doed. Det tok oss en liten stund og komme over sjokket, men deretter fortsatte vi med kortspilling og hadde en koselig kveld inntil regnet kom og oedela.

Siste dag paa Fraser Island sto Lake McKenzie for tur. Etter brunsj bestaaende av eggeroere, broed og det vi hadde igjen av mat gikk vi nedover mot innsjoen. Synet av stranda og innsjoen var helt fantastisk! Stranda var kritthvit og vannet var krystallklart og knall blaatt. De foerste meterene saa vannet turkis ut foer det gikk over til aa bli moerkeblaatt utpaa dypet. Vi badet i det krystallklare vannet og tilbrakte noen timer paa denne fantastiske stranda. Dette er nok den fineste stranda jeg noen gang har sett og var en god troest etter aa ha gaatt glipp av Whitehaven Beach. Turen starta som den begynte, med regn paa fergeturen tilbake til Hervey Bay. Vi var heldigvis heldige med vaeret saa lenge vi var paa Fraser Island og hadde tre absolutt fantastiske dager paa denne oya. Kan anbefales paa det sterkeste!

Tilbake paa hostellet i Hervey Bay proevde vi oss paa tennis paa en av banene paa hostellet. Vanskelig, men morsomt. Vi unnet oss ogsaa en god middag paa hostellet der de hadde gode tilbud paa grillmat og en buffet med masse godt. Neste morgen var det klart for busstur til Noosa Heads. Turen tok bare droyt to timer og vi kom fram ganske tidlig paa formiddagen. YHA i Noosa var fullt, men vi fant et annet sted aa bo som var like bra. Jeg likte Noosa veldig godt og skulle gjerne hatt mer tid her. Vi rakk ikke saa mye annet enn aa gaa en tur gjennom nasjonalparken (der vi var saa heldige aa faa oye paa en koala!) og aa ligge litt paa stranda og titte litt i butikker. Hostellet vaart laa ganske langt fra byen og siste buss fra hotellet gikk klokka seks paa kvelden, saa vi fant ut at vi like gjerne tilbrakte kvelden paa hostellet framfor aa dra ut til byen. Hadde vi hatt mer tid i Noosa ville vi nok benyttet oss av tilbudet med gratis laan av surfebrett og kanoer, men vi satser paa aa faa testet ut dette andre steder nedover kysten. Grunnen til at vi hadde saa hastverk med aa komme oss videre var at vi ville komme oss til Bribane for aa moete Marthe Emelie og Kristin foer de dro til Fiji neste morgen. Vi moette dem paa busstasjonen og spiste lunsj der foer vi gikk nedover mot sentrum og tok en kaffe i den travle handlegata Queen Street Mall. Deretter ble vi plukket opp av Israel som er eldste soennen i familien jeg bodde hos da jeg var utvekslingsstudent i New Zealand for fem aar siden. Han har flyttet til Brisbane og bor i utkanten av byen sammen med kjaeresten sin. Her bodde vi i to dager og det foeltes foerst litt rart aa bo i et hus etter aa ha bodd paa sovesaler, hotellrom og i telt de siste maanedene. Paa fredag tok vi tog inn til Brisbane og tittet rundt i byen. Ogsaa i Brisbane har de laget et flott offentlig basseng langs elva som renner gjennom byen. Vi besoekte ogsaa botanisk hage og fikk tatt en titt paa litt kjente byggverk foer vi avsluttet dagen med shopping i Queen Street Mall. Baade Marit og jeg har et godt inntrykk av Brisbane, en fin, ren og koselig by, selv om den kanskje ikke er av de mest spennende byene i Australia.Videre naa gaar turen videre til Byron Bay og deretter til Sydney hvor vi skal vaere et par dager foer vi setter kursen for New Zealand.

Vietnam

Vi ankom Hanoi ganske sent paa kvelden torsdag 25. februar. Tilfeldigvis gikk vi innom turistinformasjonen paa flyplassen for aa hoere hvordan vi skulle komme oss inn i byen. Der fikk vi hoere at minibussen kostet 2 dollar og vi ble derfor litt overrasket naar sjaafoeren sa 3 dollar naar vi skulle betale. Men saa snart vi sa at de hadde sagt 2 dollar i informasjonen godtok han det. Litt etter kom det derimot et russisk par paa bussen, og de ble bedt om aa betale 5 dollar hver. Og ikke nok med det, en indisk dame bak i bussen hadde blitt fortalt at det kostet 10 dollar. Jeg maa si at dette ikke var det beste foersteinntrykket vi kunne faatt av folk i Vietnam! Paa vei inn i byen kunne vi ikke unngaa aa legge merke til at tuting tydelig er en viktig del av kjoerestilen i Vietnam. De har likevel et langt stykke igjen foer de er paa hoyde med India. (Og godt er det!) Naar det gjelder aa bruke hjelm fortsetter derimot trenden fra Kambodsja, og det er jo bra!

Framme i Hanoi sentrum gikk det, med et kart fra Lonely Planet guideboka, greit aa orientere seg fram til omraadet vi oensket aa bo i. Da vi hadde funnet et hotell (gikk for det foerste vi fant denne gangen) tok vi likesaagodt kvelden med en gang, siden vi var slitne etter en lang dag. Neste morgen sto vi tidlig opp og etter frokost sjekket vi ut mulighetene for en tur til Halong Bay. Vi hadde egentlig lyst til aa proeve aa faa dratt ut dit samme dag, men da alle turene forlot Hanoi ganske tidlig paa morgenen booket vi heller en tur for neste dag. Vi hadde ikke saa mye vi oensket aa gjoere i Hanoi og  fortsatte dagen med aa titte rundt i butikker i det gamle stroeket. Det virket nesten som at hver gate hadde sin spesialitet: I noen gater solgte alle butikkene kun klaer, i andre gater kun sko, noen steder kun solbriller, og enda merkeligere kunne det vaere gater der nesten alle butikkene solgte bare teip eller maling.

Litt utpaa ettermiddagen fant vi ut at vi skulle gaa en tur rundt innsjoen i Old Quarter i Hanoi foer vi fortsatte shoppingen. Vi kom ikke saa langt foer vi satte oss ned paa en benk for aa faa et overblikk over sjoen og ta litt bilder. Da vi noen faa minutter seinere var klare for aa fortsette spaserturen oppdaget vi at kamera til Marit var blitt borte der det hadde ligget mellom oss paa benken. Vi skjoente veldig snart at det var blitt stjaalet og planen om aa gaa rundt sjoen gikk i vasken. I stedet brukte vi de neste timene paa aa proeve aa finne fram til en politistasjon for aa anmelde tyveriet. Dette viste seg derimot aa vaere en vanskelig oppgave, da vi paa hvert sted vi spurte om veien fikk en ny veibeskrivelse. Naar det i tillegg var saa seint paa kvelden ga vi til slutt opp. Heldigvis fant vi en moderne butikk som solgte kameraer, og etter aa ha gjort litt research bestemte Marit seg for aa kjoepe det ene kameraet de hadde til salgs. Selv om det var veldig kjipt aa bli frastjaalet kameraet, har hun naa faatt et kamera som er adskikkelig bedre det hun hadde, for ikke aa snakke om hvor mye bedre det er enn mitt. Midt oppi det hele var det ogsaa flaks at vi bare noen faa dager tidligere hadde kopiert over bildene paa cd. Kvelden i Hanoi brukte vi paa en bar som til vaar store glede viste litt oppsummering av OL. Saa da fikk vi med oss litt om hvordan Norge hadde gjort det saa langt i lekene ogsaa.

Dagen etter var det klart for tur til Halong Bay. Vi maatte vente en stund paa bussen som skulle plukke oss opp, men da vi endelig kom paa bussen fikk vi en gledelig overraskelse. Der moette vi nemlig et norskt par, Ulrik og Andrea, som var veldig hyggelige. Den tre timer lange turen ut til Halong City gikk fort i det gode selskapet der praten gikk for fullt. Framme i Halong City ble vi geleidet ombord i en av de mange baatene som laa langs havna. Paa kaia i Halong City krydde det virkelig av turister, og man maatte passe paa for ikke aa miste gruppa man tilhoerte. Jeg var imponert over standarden paa baaten vaar, med tanke paa at vi hadde valgt det billigste alternativet. Etter lunsj stoppet vi ved noen grotter som vi tok en tur inn i. Grottene var pyntet med masse neonlys, og med Marits nye kamerea fikk vi noen fine bilder. Det var ganske god stoerrelse paa grottene, og artig aa gaa gjennom dem. Etter aa ha kjoert litt videre blant alle "limestone" fjellene stoppet vi et sted der vi padlet kajakk en liten halvtime. Mens vi padlet rundt innbilte jeg meg nesten at vi var paa en fjord paa vestlandet i Norge, siden landskapet minnet veldig om dette. Det overskyede vaeret bidro ogsaa til aa minne om norsk vestlandssommer;)

Litt bilder fra Halong Bay

Neste dag gikk turen tilbake til Halong City med et lite stopp i en grotte der deler av filminga til "Tomorrow never dies" har funnet sted. Dette er altsaa den andre James Bond filmen jeg maa faa sett saa snart jeg kommer tilbake til Norge. Tilbake i Hanoi hadde ikke Marit og jeg saa veldig lang tid foer vi skulle ta bussen til Hoi An. Vi hadde bestilt et busspass som dekket alle bussturene fra Hanoi til Saigon. Foerste etappe paa denne strekningen gikk til Hue, som ligger paa den tidligere grensen mellom nord- og soer-Vietnam. Bussen var en saakalt "sleeper bus" som har noen slags liggeseter i tre rader innvending. Ved foerste oyekast saa det veldig bra ut, men etter aa ha ligger/sittet paa setene noen timer maa jeg si at jeg heller foretrekker vanlige busser der man kan lene setet bakover. Dessuten hjelper det lite at busselskapet reklamerer med stillegaaende busser naar sjaafoeren benytter tuta konstant gjennom hele natta! Nattesoevnen ble ikke den beste, men for min del var jeg relativt uthvilt etter omtrent 15 timer paa bussen. Bussen var selvsagt en time forsinket, noe som gjorde at vi ikke rakk den videre bussen fra Hue til Hoi An. Heldigvis gikk det en buss litt seinere paa ettermiddag og vi brukte de faa timene vi hadde i Hue til aa titte litt rundt. Tidlig paa kvelden ankom vi Hoi An, en veldig koselig havneby. Denne byen er kjent for aa ha mange skreddere, og jeg kan skrive under paa at det virkelig kryr av skreddere i denne byen. Siden vi hadde planer om aa dra videre fra Hoi An allerede neste kveld, regnet vi med at det ikke ble tid til aa faa sydd noen skreddersydde plagg, men der tok vi feil. Da vi nysgjerrige tittet paa plaggene som sto utstilt hos skredderen rett ved siden av hotellet vaart, kunne damen som jobbet der fortelle oss at plaggene ville vaere klare allerede neste formiddag. Vi maatte selvsagt benytte sjansen, og fikk sydd oss to kjoler hver. Prisen av dette var latterlig lav, men det gjenstaar aa se hvordan kvaliteten paa plaggene er. Litt lenger nedi gata ble Marit fristet til aa kjoepe seg et par sandaler, men siden folk gjerne er ganske smaa i beina i dette landet er det ikke saa lett aa finne stoerrelser som passer. Men i Hoi An var dette selvsagt ikke noe problem, for her lager de sandalene til deg. De tegnet av fottavtrykket til Marit, tok et par maal og neste morgen var sandalene klare.

Hue

Hoi An (Lokalbefolkningen brukte vietnamesiske hatter flittig!)

Hoi An var en veldig koselig by

Maaange sko!  

I Hoi An brukte vi ogsaa litt tid paa markedet langs havna, der de hadde veldig mye fint. For min del oedela det derimot litt at det var veldig mange masete selgere, og en god del av disse tok ikke nei for et nei og en forfulgte oss gjennom halve markedet for aa faa oss til aa handle hos henne. Dette er noen som er annerledes i Vietnam i forhold til Thailand, Laos og Kambodjsa der selgerne gjerne var litt mindre paagaaende. Mens vi gikk rundt i Hoi An ble vi konstant fristet av alle de flotte kjolene som hang utenfor alle skredderene. Hadde det ikke vaert for at vi maatte videre samme dag, tror jeg de ville tjent godt paa oss!

Da vi skulle bekrefte billetten vaar videre til Nha Trang fra Hoi An da vi ankom Hoi An fikk vi beskjed om at det ikke var flere plasser paa bussen. Med vaart travle program var ikke dette noe alternativ, og siden det sto paa billeten at turen maatte bekreftes en dag i forveien fikk vi snakket oss til aa komme med bussen. Dette gikk heldigvis greit, men vi var likevel litt skeptiske naar vi satt i hotellresepsjonen og ventet paa bussen neste ettermiddag. Jeg tror vi ventet i nesten to timer (de hadde heldigvis gratis internett i resepsjonen slik at ventinga ikke ble saa lang) foer det kom en minibuss. Vi ble veldig skuffet da vi hoerte at dette ikke var en minibuss som skulle ta oss til sovebussen, men derimot til Nha Trang! 12 timer paa en stappfull minibuss der setene ikke kan legges bakover og det knapt er plass til beina, er absolutt ikke aa anbefale. Heldigvis var det flere hyggelige folk paa bussen, og de fleste av oss klarte aa se det komiske i situasjonen. Selv om penger ikke kan erstatte den manglende nattesoevnen, ble jeg imponert over at vi faktisk fikk en liten sum med penger som kompensasjon uten i det hele tatt aa spoerre. Turen til Nha Trang tok litt kortere tid enn planlagt og tidlig neste morgen var vi framme. Mens noen av menneskene paa bussen var opptatt av aa faa enda mer penger ut av busselskapet, var Marit og jeg mest opptatt av aa finne oss et sted aa bo slik at vi kunne faa et par timer soevn og sloese minst mulig av dagen. Dette gikk fint og for foerste gang paa turen bodde vi paa et hotell anbefalt av Lonely Planet (dette var tilfeldig, oppdaget det foerst senere paa dagen da jeg leste i guideboka paa stranda).

Nha Trang er en typisk strandby og er dominert av mange hoeye hoteller og typiske turistbutikker. Vi var i denne byen to dager, og vi avla stranda flere besoek i lopet av denne tiden. Til vaar skuffelse var det stort sett overskyet begge dagene vi tilbrakte i Nha Trang, men med baade varm temperatur i lufta og i vannet gjorde dette egentlig ikke noe. Selv om jeg egentlig var fullt klar over det fra foer, har jeg naa nok en gang laert at sola tar godt selv om det er overskyet. De par timene paa stranda i Nha Trang i overskyet vaer og uten solkrem har absolutt satt sine spor! Andre dag i Nha Trang gikk vi ogsaa en tur vekk fra tursitomraadet og over i en annen bydel. Her gikk vi innom et galleri til en kjent vietnamesisk fotograf, der vi saa mange flotte bilder utstilt. Som overalt i Vietnam var det mange fristelser for shopping og da vi forlot Nha Trang hadde vi kjoept oss latterlig fire par solbriller til sammen. Saa naa har vi tilsammen solbriller av merkene Chanel, Prada, Armani, Dior og Dolce&Gabbana, om noen av de er ekte vare er vel derimot tvilsomt..

Stranda i Nha Trang

Nha Trang

Marit og jeg med et par gamle og to par nyinnkjoepte solbriller!

I gaar kveld sto en busstur til Saigon for tur. Denne gangen fikk vi heldigvis sovebuss som avtalt, og bussen var bare halvfull og i tillegg mye mer komfortabel enn den forrige saa da vi ankom Saigon i dag tidlig var vi klare for aa se litt rundt i byen. Saa langt har vi ikke rukket saa mye annet enn aa organisere en pakke vi har tenkt aa sende hjem, men vi planlegger aa faa med oss litt museer og andre severdigheter saa snart pakken er postet til Norge. I morgen gaar turen videre til Australia, og vi er godt forberedt med to falske Lonely Planet guideboeker, en for Australia og en for New Zealand. Vi ble riktignok lurt til aa kjoepe en gammel versjon av foerstnevnte, men vi boer vel klandre oss selv for ikke aa ha vaert mer oppmerksomme. Det virker nemlig som at mange vietnamesere benytter sjansen til aa lure turister saa snart de faar muligheten...

Siem Riep & temples of Angkor

Tiden flyr og vi har naa tilbrakt nesten en uke i Vietnam etter noen avslappende dager i Siem Riep i Kambodsja. Vi hadde satt av tre dager til denne byen siden den ligger rett ved de kjente Angkortemplene som vi regnet med det kom til aa ta litt tid aa utforske. Mandag morgen (22. feb) leide vi oss noen skroepelige sykler (ikke like fine som de vi hadde i Vang Vieng) og syklet avgaarde mot templene som ligger en knapp mil utenfor byen. Ivrige etter aa se templene kjoepte vi oss et tredagers pass ved inngangen og syklet deretter innover omraadet. Templene ligger spredt utover et ganske stort omraade, og hvis man skal utforske hele dette trenger man nok tre dager. Vi startet med aa besoeke det mest kjente av templene, nemlig Angkor Wat. Det kan kanskje ha vaert paa grunn av den klamme varmen, at vi etter en maaned med tempeltitting var mettet paa templer eller at vi ikke foelte oss saa veldig bra, men uansett saa ble vi litt skuffet over det vi fikk se. Angkor Wat var i likhet med Angkor Thomb og mange av de andre templene veldig imponerende, og vi kunne se at det laa mye historie bak, men for vaar del holdt det absolutt med en dag for aa se paa dette. Templer er tydeligvis ikke helt vaar greie! Selv om vi ble litt skuffet over templene hadde vi (i hvert fall jeg, Marit foelte seg ganske daarlig) en fin dag paa sykkeltur rundt templene. Naturen var fin, og det var til tross for varmen ganske behagelig aa sykle rundt paa egenhaand. Turen vi hadde lagt utpaa var litt lenger enn vi hadde trodd, og naar vi i tillegg klarte og delvis rote oss bort ved et tempel, gjorde det at vi kun fikk med oss slutten av den visstnok fine solnedgangen over Ankgor Wat paa vei tilbake til Siem Riep. Tilbake i Siem Riep var vi slitne begge to, og Marit la seg rett ut paa senga saa snart vi var tilbake paa hotellet. For min del tror jeg aldri jeg har vaert raskere etter aa komme meg i dusjen enn det jeg var etter denne dagen. Vandring rundt templene involverte aa bli ekstremt sandete paa beina og den klamme varmen gjorde at svetten rant konstant. Sparsomme som vi hadde vi ikke spandert paa oss air condition paa rommet, men det gikk greit selv om det helt klart hadde vaert en fordel aa ha det. Kambodsja var det foerste landet der vi opplevde skikkelig fuktig og ubehagelig varme. Alle andre steder har vi vaert veldig heldige med vaeret. Dagene har vaert varme og solfylte mens nettene har vaert milde og behagelige (litt for kalde hvis man sover utendoers).

Velkommen til Angkor

Angkor Wat

Paa sykkeltur rundt Angkortemplene

Solnedgang over Angkor Wat (Vi rakk det saa vidt!)

Resultatet av aa ha vandret rundt omkring templene en hel dag!

Ikke saa veldig ivrige etter aa fortsette bruken av tredagers passet vaart satte vi heller kursen for floating village neste dag. Vi satte oss i en tuk-tuk som tok oss ut til der baatene gikk ifra. Paa veien saa vi mange hus, der nesten samtlige var bygd paa paaler. Det er tydelig at dette er noedvendig i regntida naar innsjoen Tonle Slap utvider seg og blir Asias stoerste. Dumme som vi var spurte vi ikke om prisen for aa komme oss ut til floating village foer vi var framme ved fergestoppen. Dette var latterlig dyrt og over nivaa av norske priser, men naar vi foerst var der dro vi like gjerne ut. Her bor faktisk folk i hus/baater paa vannet, og de hadde til og med butikker og kirker flytende paa sjoen. Det var goey aa faa se litt mer av Kambodjsa enn bare Siem Reap som er veldig turistifisert.

Floating Village

Floating Church i Floating Village

Paa ettermiddagen tittet vi litt rundt paa markedene, og paa kvelden spiste vi middag paa en restaurant i Bar Street / Pub Street midt i byen. Som navnet tilsier er denne gata fylt med utesteder. Da vi var i Laos saa vi flere backpackere som hadde t-skjorter med paaskriften "Angkor What?", noe vi syntes var ganske morsomt. Dette var navnet paa et utested som vi tenkte vi skulle avlegge et besoek. Siem Riep var ikke en veldig stor by, men typisk oss klarte vi likevel aa gaa lenge rundt uten aa finne baren. Vi endte til slutt opp med aa gaa en tur innom hotellrommet og kikke paa kartet foer vi fant fram. Selvsagt laa baren vegg i vegg med restauranten der vi akkurat hadde spist middag.

Siste dag i Kambodsja og Siem Riep besoekte vi Cambodian Land Mine Museum. Dette laa et godt stykke vekk fra Siem Riep og det tok en god halvtime og komme seg dit med tuk-tuk. Heldigvis er tuk-tuk et behagelig fremkomstmiddel i varmen, selv om det til tider kan gaa litt fort i svingene. Paa veien saa vi ogsaa flere av Angkortemplene som vi ikke hadde sett foer. Det finnes fortsatt et sted mellom 3 og 6 millioner landminer i Kambodsja i dag, og arbeidet med aa rydde opp gaar sakte men sikkert fremover. Paa museet fikk vi se litt av hvordan de arbeider for aa fjerne miner og litt historie rundt dette. Museet bar preg av aa vaere hjemmelaget, med utklipte artikler fra aviser og private bilder, men det var absolutt verdt besoeket. I forbindelse med museet fantes ogsaa et barnehjem og skole for vanskeligstilte barn og inngangspengene vi betalte gikk til dette, samt arbeidet med aa fjerne flere miner.

Et besoek paa Cambodian Land Mine Museum var det siste vi rakk i Kambodsja foer vi satte kursen mot Hanoi og Vietnam. Vi skulle nok kanskje oenske vi hadde lagt opp reiseruta i soeroest-Asia litt annerledes slik at vi kunne brukt litt lenger tid paa enkelte steder i for eksempel Laos eller Thailand framfor i Kambodjsa, som vi ikke syntes var like spennende. Kambodjsa er nok neppe et land jeg kommer til aa prioritere aa besoeke igjen, men jeg synes det er spennende aa ha sett landet og hvordan det er der i forhold til andre land i soeroest-Asia. Da vi kom fra Laos til Kambodjsa var noe av det foerste jeg la merke til at veldig mange i Kambodjsa hadde paa seg hjelm naar de kjoerte moped eller tuk-tuk. Selv om vi saa flere kampanjer som gikk ut paa aa faa folk til aa bruke hjelm i Laos, er det tydelig at myndighetene i Kambodjsa har naadd fram paa en annen maate.