Jeg hadde trodd at aa komme til Wellington og Nordoya skulle vaere som aa komme tilbake sommeren, men der tok jeg feil. Det var kald vind og overskya vaer som moette oss naar vi gikk av ferga i Wellington. Men i loepet av natten var det vaeromslag og neste morgen vaaknet vi opp til sol og relativt varmt vaer. Vi brukte dagen til aa gaa rundt i gaagatene i Wellington og titte i butikker. Litt utpaa dagen tok vi "cabel car" opp til botanisk hage og gikk deretter ned igjen gjennom den fine hagen. Vi hadde sjekket ut av hostellet paa morgenen siden vi skulle moete Heather (datteren til tremenningen min Karen) senere paa dagen og bo hos henne en natt. Vi moette Heather naar hun kom med bussen fra Wanganui og dro deretter til huset der hun bodde. De hun bodde samme med var paa ferie, saa Marit og jeg fikk laane et rom. Kvelden brukte vi til aa se paa film og stappe i oss diverse soetsaker
Dagen etter gikk vi ned til byen til Te Papa, som er et stort museum. Her hadde de mange artige utstillinger og mye morsomt aa se paa. Vi fikk med oss alle de fem etasjene, selv om vi gikk noe raskere gjennom deler av det store museet. Deretter gikk vi en tur langs strandpromenaden foer vi dro tilbake til huset der Heather laget lunsj til oss foer vi maatte avgaarde med bussen til Wanganui. Framme i Wanganui utpaa kvelden sto Karen og ventet paa oss paa bussholderplassen og hjemme hos henne ventet det stekt lammelaar med groennsaker og salat til - saa og si alt kom fra hennes egen hage. Neste dag fikk vi se hvor imponerende groennsaks- og frukthagen hennes var. For aa nevne noe fantes det traer av typen hasselnoett, mandel, valnoett, avokado, eple(diverse sorter), plomme, paere og fiken, og i kjoekkenhagen var det salat, gresskar, soetpotet, vanlig potet, loek osv.! Marit og jeg plukket litt valnoetter fra bakken slik at rottene ikke skulle faa fatt paa dem, og matet ponnien med noen paerer vi trodde var uegnet til aa spise. Naar Karen hadde faatt ordnet det som trengtes paa gaarden satte vi kursen for Turangi etter aa ha vaert en kjapp tur innom Wanganui paa veien. Turen til Turangi tok omtrent tre timer og vi kjoerte gjennom mye fint landskap, ganske utrolig at det gaar an aa drive en gaard i det bratte terrenget, men sauene er i hvert fall gode klatrere. Naar vi naermet oss Turangi stoppet vi ved Lake Rotoponamou som var en passe stor innsjoe aa gaa rundt. Vi brukte i underkant av to timer paa turen gjennom "native bush" rundt innsjoen. Marit saa noen "possum-feller" som var satt opp for aa drepe udyrene som oedelegger den naturlige vegetasjonen i omraadet. Neste stopp paa turen videre til Turangi var Tokaanu Thermal Area. Omraadet inneholdt baade svoemmebasseng og et omraade der man kunne se de varme kildene i sin naturlige form. Vannet dampet godt og flere steder fikk vi ogsaa se boblende gjoermebasseng.
Kvelden i Turangi ble tilbrakt paa en hytte der vi brukte tiden til aa prate og stappe i oss altfor mye bananachips. Etter frokost neste morgen satte vi kursen for Taupo som ligger en droy halvtime unna. Veien gikk langs Lake Taupo som er den stoerste innsjoen i New Zealand (det er vel egentlig en spesiell type vulkan, dvs et krater etter at bakken har kollapset etter en vulkanutbrudd). Vaart fremste aerend i Taupo var aa besoeke stedet der man kan hoppe i strikk. Jeg hadde ingen planer om aa gjoere dette igjen og endret absolutt ikke mening etter aa ha sett over kanten paa platformen over elva. Marit var derimot fast bestemt paa aa hoppe. Karen og jeg gikk ned til et utkikkspunkt lenger ned der vi fikk god utsikt over platformen og Waikato River 47 meter under. Jeg tror nesten jeg var like nervoes som Marit og jeg skalv godt paa haanda mens jeg proevde aa ta bilder av at Marit kastet seg utfor platformen med god stil!
Etter lunsj paa en benk i Taupo var det paa tide aa dra videre til New Plymouth. Vi valgte aa kjoere "the forgotten highway" og denne veien levde absolutt opp til navnet sitt. Deler av veien var ikke en gang asfaltert og jeg tror vi skal vaere glad for at det ikke var saa mye trafikk for veien var ganske smal og hadde massevis av smale bruer. Naturen skiftet hele tiden og vi varierte mellom aa kjoere i tett skog og aapne daler med god utsikt over fjellene rundt. Idet vi tok av paa "the forgotten highway" saa vi et skilt langs veien som kunne fortelle oss at det ikke fantes noen bensinstasjoner de neste 150 km, og det var ikke mange husene aa se langs veien. Det saa og si eneste tettstedet vi passerte var Wangamomona som kaller seg en egen republikk (men noen bensinstasjon har de ikke). Naar vi begynte aa naerme oss New Plymouth saa vi spektakulaere Mt. Taranaki i horisonten, et ganske vakkert syn! Vi ble i New Plymouth i to netter og her bodde vi hos Anne Helene som er kusinen til mamma. Anne Helene bodde litt i utkanten av byen og neste morgen gikk Marit, Karen og jeg en tur inn til sentrum langs den flotte stranda/strandpromenaden, en tur som tok omtrent en halvtime. Stranda her vulkansk sand og helt svart. Inne i New Plymouth besoekte vi museumet og bestilte bussbilletter til Auckland foer vi gikk tilbake den samme ruta. Tilbake hos Anne Helene satte Karen kursen tilbake til Wanganui mens Marit og jeg ble vaerende. Anne Helene tok oss med til Pukekura Park, en kjempeflott park i utkanten av byen. Her besoekte vi et "fern house" med mange fine blomster og brukte et par timer til aa vandre rundt i den fine parken. Vi avsluttet dagen med aa titte litt i butikker i New Plymouth og jeg fikk omsider kjoept meg et nytt kamera!.Riktignok ikke av de nyeste og fineste, men absolutt brukbart.
Dagen etter maatte vi tidlig opp for aa komme oss paa bussen til Papakura, et lite tettsted soer for Auckland der jeg bodde under utvekslingsaaret mitt i New Zealand. I Papakura ble vi moett av Estelle (moren i vertsfamilien jeg bodde hos) som tok oss med til huset sitt. Marit og jeg ble inlosjert paa rommet til tre aar gamle Ruby, datteren til Estelle og Paul. I loepet av den knappe uka vi bodde hos Paul og Estelle ble vi godt kjent med Ruby som alltid var full av morsomme kommentarer. Soendagen tok vi det med ro i Papakura og paa kvelden dro vi paa restaurant der jeg fikk et gjensyn med mange av vennene mine fra New Zealand. Mandag tok Marit og jeg toget inn til Auckland der vi tilbrakte dagen med aa tittet rundt i butikker og faa med oss noen serverdigheter. Vi dro blant annet opp i Skytower som rager over byen, herfra kunne vi se flere kilometer i alle retninger. Deretter brukte vi et par timer paa Auckland Museum, et veldig flott museum der vi gjerne skulle hatt lenger tid.
Vi hadde egentlig tenkt til aa ta en liten tur fra Auckland nordover til enten Bay of Islands eller Coromandel, men det ble fort veldig fristende aa bli vaerende hos Estelle i Papakura uten aa maatte planlegge noe videre. Vi endte derfor opp med aa tilbringe resten av tiden vaar her, og selvom vi trodde vi hadde god tid ettersom vi hadde droppet turen nordover gikk uka kjempefort. Tirsdag tok Estelle oss med til gaarden til soesteren sin et lite stykke unna. Her fikk vi se en del forskjellige tur og en liten rundtur paa omraadet med "native bush". I tillegg var det et stort drivhus fylt med kaktus paa gaarden, veldig imponerende! Dette skal visst vaere den stoerste samlingen av kaktus som finnes paa nordoya i New Zealand.
Resten av uka gikk veldig fort; vi fikk moett vennene mine flere ganger, vi besoekte shoppingsentere, spiste ute paa restaurant i anledning Estelle sin bursdag, var paa kino og alt i alt hadde vi en veldig fin uke. Ikke minst foeltes det godt aa bo paa ett og samme sted i en hel uke og slippe aa tenke paa aa pakke sekken og planlegge hver eneste dag. For meg var det ogsaa ekstra hyggelig aa kunne treffe alle jeg ble kjent med under aaret mitt der igjen og aa bo hos den gamle verstfamilien min (selv om de fleste barna har flytta ut og familiestrukturen har endret seg litt), og jeg syntes det var veldig trist aa dra derfra fredag morgen, skulle gjerne vaert der en uke eller to til!
Dagen etter gikk vi ned til byen til Te Papa, som er et stort museum. Her hadde de mange artige utstillinger og mye morsomt aa se paa. Vi fikk med oss alle de fem etasjene, selv om vi gikk noe raskere gjennom deler av det store museet. Deretter gikk vi en tur langs strandpromenaden foer vi dro tilbake til huset der Heather laget lunsj til oss foer vi maatte avgaarde med bussen til Wanganui. Framme i Wanganui utpaa kvelden sto Karen og ventet paa oss paa bussholderplassen og hjemme hos henne ventet det stekt lammelaar med groennsaker og salat til - saa og si alt kom fra hennes egen hage. Neste dag fikk vi se hvor imponerende groennsaks- og frukthagen hennes var. For aa nevne noe fantes det traer av typen hasselnoett, mandel, valnoett, avokado, eple(diverse sorter), plomme, paere og fiken, og i kjoekkenhagen var det salat, gresskar, soetpotet, vanlig potet, loek osv.! Marit og jeg plukket litt valnoetter fra bakken slik at rottene ikke skulle faa fatt paa dem, og matet ponnien med noen paerer vi trodde var uegnet til aa spise. Naar Karen hadde faatt ordnet det som trengtes paa gaarden satte vi kursen for Turangi etter aa ha vaert en kjapp tur innom Wanganui paa veien. Turen til Turangi tok omtrent tre timer og vi kjoerte gjennom mye fint landskap, ganske utrolig at det gaar an aa drive en gaard i det bratte terrenget, men sauene er i hvert fall gode klatrere. Naar vi naermet oss Turangi stoppet vi ved Lake Rotoponamou som var en passe stor innsjoe aa gaa rundt. Vi brukte i underkant av to timer paa turen gjennom "native bush" rundt innsjoen. Marit saa noen "possum-feller" som var satt opp for aa drepe udyrene som oedelegger den naturlige vegetasjonen i omraadet. Neste stopp paa turen videre til Turangi var Tokaanu Thermal Area. Omraadet inneholdt baade svoemmebasseng og et omraade der man kunne se de varme kildene i sin naturlige form. Vannet dampet godt og flere steder fikk vi ogsaa se boblende gjoermebasseng.
Kvelden i Turangi ble tilbrakt paa en hytte der vi brukte tiden til aa prate og stappe i oss altfor mye bananachips. Etter frokost neste morgen satte vi kursen for Taupo som ligger en droy halvtime unna. Veien gikk langs Lake Taupo som er den stoerste innsjoen i New Zealand (det er vel egentlig en spesiell type vulkan, dvs et krater etter at bakken har kollapset etter en vulkanutbrudd). Vaart fremste aerend i Taupo var aa besoeke stedet der man kan hoppe i strikk. Jeg hadde ingen planer om aa gjoere dette igjen og endret absolutt ikke mening etter aa ha sett over kanten paa platformen over elva. Marit var derimot fast bestemt paa aa hoppe. Karen og jeg gikk ned til et utkikkspunkt lenger ned der vi fikk god utsikt over platformen og Waikato River 47 meter under. Jeg tror nesten jeg var like nervoes som Marit og jeg skalv godt paa haanda mens jeg proevde aa ta bilder av at Marit kastet seg utfor platformen med god stil!
Etter lunsj paa en benk i Taupo var det paa tide aa dra videre til New Plymouth. Vi valgte aa kjoere "the forgotten highway" og denne veien levde absolutt opp til navnet sitt. Deler av veien var ikke en gang asfaltert og jeg tror vi skal vaere glad for at det ikke var saa mye trafikk for veien var ganske smal og hadde massevis av smale bruer. Naturen skiftet hele tiden og vi varierte mellom aa kjoere i tett skog og aapne daler med god utsikt over fjellene rundt. Idet vi tok av paa "the forgotten highway" saa vi et skilt langs veien som kunne fortelle oss at det ikke fantes noen bensinstasjoner de neste 150 km, og det var ikke mange husene aa se langs veien. Det saa og si eneste tettstedet vi passerte var Wangamomona som kaller seg en egen republikk (men noen bensinstasjon har de ikke). Naar vi begynte aa naerme oss New Plymouth saa vi spektakulaere Mt. Taranaki i horisonten, et ganske vakkert syn! Vi ble i New Plymouth i to netter og her bodde vi hos Anne Helene som er kusinen til mamma. Anne Helene bodde litt i utkanten av byen og neste morgen gikk Marit, Karen og jeg en tur inn til sentrum langs den flotte stranda/strandpromenaden, en tur som tok omtrent en halvtime. Stranda her vulkansk sand og helt svart. Inne i New Plymouth besoekte vi museumet og bestilte bussbilletter til Auckland foer vi gikk tilbake den samme ruta. Tilbake hos Anne Helene satte Karen kursen tilbake til Wanganui mens Marit og jeg ble vaerende. Anne Helene tok oss med til Pukekura Park, en kjempeflott park i utkanten av byen. Her besoekte vi et "fern house" med mange fine blomster og brukte et par timer til aa vandre rundt i den fine parken. Vi avsluttet dagen med aa titte litt i butikker i New Plymouth og jeg fikk omsider kjoept meg et nytt kamera!.Riktignok ikke av de nyeste og fineste, men absolutt brukbart.
Dagen etter maatte vi tidlig opp for aa komme oss paa bussen til Papakura, et lite tettsted soer for Auckland der jeg bodde under utvekslingsaaret mitt i New Zealand. I Papakura ble vi moett av Estelle (moren i vertsfamilien jeg bodde hos) som tok oss med til huset sitt. Marit og jeg ble inlosjert paa rommet til tre aar gamle Ruby, datteren til Estelle og Paul. I loepet av den knappe uka vi bodde hos Paul og Estelle ble vi godt kjent med Ruby som alltid var full av morsomme kommentarer. Soendagen tok vi det med ro i Papakura og paa kvelden dro vi paa restaurant der jeg fikk et gjensyn med mange av vennene mine fra New Zealand. Mandag tok Marit og jeg toget inn til Auckland der vi tilbrakte dagen med aa tittet rundt i butikker og faa med oss noen serverdigheter. Vi dro blant annet opp i Skytower som rager over byen, herfra kunne vi se flere kilometer i alle retninger. Deretter brukte vi et par timer paa Auckland Museum, et veldig flott museum der vi gjerne skulle hatt lenger tid.
Vi hadde egentlig tenkt til aa ta en liten tur fra Auckland nordover til enten Bay of Islands eller Coromandel, men det ble fort veldig fristende aa bli vaerende hos Estelle i Papakura uten aa maatte planlegge noe videre. Vi endte derfor opp med aa tilbringe resten av tiden vaar her, og selvom vi trodde vi hadde god tid ettersom vi hadde droppet turen nordover gikk uka kjempefort. Tirsdag tok Estelle oss med til gaarden til soesteren sin et lite stykke unna. Her fikk vi se en del forskjellige tur og en liten rundtur paa omraadet med "native bush". I tillegg var det et stort drivhus fylt med kaktus paa gaarden, veldig imponerende! Dette skal visst vaere den stoerste samlingen av kaktus som finnes paa nordoya i New Zealand.
Resten av uka gikk veldig fort; vi fikk moett vennene mine flere ganger, vi besoekte shoppingsentere, spiste ute paa restaurant i anledning Estelle sin bursdag, var paa kino og alt i alt hadde vi en veldig fin uke. Ikke minst foeltes det godt aa bo paa ett og samme sted i en hel uke og slippe aa tenke paa aa pakke sekken og planlegge hver eneste dag. For meg var det ogsaa ekstra hyggelig aa kunne treffe alle jeg ble kjent med under aaret mitt der igjen og aa bo hos den gamle verstfamilien min (selv om de fleste barna har flytta ut og familiestrukturen har endret seg litt), og jeg syntes det var veldig trist aa dra derfra fredag morgen, skulle gjerne vaert der en uke eller to til!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar