Denne uka har det blitt lite barnehagejobbing paa meg. Mandag morgen dro jeg avgaarde til barnehagen som vanlig, men etter aa ha vaert der noen timer kom Brett og Hege en tur innom. De skulle inn til Kumasi for aa gjoere "research" om HIV/AIDS og det var mye mer fristende aa bli med dem enn aa bli vaerende i barnehagen resten av dagen. For aa komme oss fra Achiase til Kumasi benytter vi "tro-tro" som er en slags minibuss som alltid er stappfull av folk. Turen inn til Kumasi tar omtrent 30 minutter, litt lengre dersom det er mye trafikk, og turen koster rundt 45-50 pesewas (jeg har ennaa ikke skjoent hvorfor prisen varierer!) som tilsvarer ca 2 norsk kroner. Hvis man blir toerst eller sulten under tro-tro-turen er det bare aa speide rundt etter et menneske som selger det man har lyst paa. I Ghana selges alt fra tannpasta og yoghurt til ananas og tyggis fra kurver paa hodet, og det er ikke noe problem aa kjoepe seg en pose (!) vann under turen dersom man har vindusplass i tro-troen. Inne i Kumasi er det en stor "tro-tro" stasjon der det gaar busser til alle mulige smaasteder i naerheten. Stasjonen ligger rett ved Kejetia-markedet som visstnok er det stoerste utendoersmarkedet i Vest-Afrika. Brett, Hege og jeg var en tur innom dette markedet paa mandagen, og her gaar det virkelig an aa gaa seg bort! Det er visstnok et system i rotet, men for min del var det bare ganger paa ganger paa ganger med boder som selger alt mulig; kjoett, smykker, godteri, stoffer, fisk, saaper, sko, klaer, boeker, sekker, osv osv osv.
Paa tirsdag hadde jeg min eneste fulle dag i barnehagen denne uka. Det virker som at alle dagene i barnehagen er forskjellige uten noen saerlig form for struktur. Stort sett bestaar dagene av litt lek, litt enkel undervisning, spisepause, mer lek eller undervisning, sovetid og litt foer stengetid faar barna servert lunsj. De som jobber der er saa snille at de enten kjoeper eller tilbreder lunsj til meg ogsaa. Ungene har begynt aa vende seg litt mer til meg naa og de er derfor ikke like viltre. Det er spesielt noen av barna som har knyttet seg til meg og helst vil vaere med meg hele tiden, saa det er jo koselig.
Da jeg kom hjem fra jobb tirsdag ettermiddag var det klart for klesvask - African style! Etter to uker uten klesvaskingen var det paa hoey tid og haugen med skittentoey var ikke liten. Hege og jeg satte oss ned paa hver vaar krakk med hver vaar balje med vann foran oss paa gaardsplassen utenfor huset. Paa naerbutikken hadde vi kjoept inn et fast saapestykke vi kuttet i biter og brukte til aa skrubbe toeyet med. For min del ble det mange timer foran vaskebaljen og det rakk aa bli moerkt foer jeg kunne si meg ferdig. Klaerne ble ganske rene, selv om jeg sleit med aa faa ut all saapen og hendene mine ble fulle av smaasaar. Jeg er veldig takknemlig for at jeg slipper aa vaske klaer paa denne maaten hjemme i Norge!
Onsdag skulle Hege og Brett paa besoek rundt paa skoler for aa snakke om HIV og jeg bestemte meg for aa bli med dem. Etter litt forbredelser paa kontoret til "Tiyah Development Centre" i Achiase dro vi til en skole i naeromraadet sammen med en tolk. Paa skolen tror jeg de hadde proevd aa presse flest mulig mennesker inn et av klasserommene og det var nok et faatall av elevene som egentlig fikk med seg noe av det vi sa. Jeg synes likevel vi fikk noe ut av moetet og jeg tror spesielt laererene satte pris paa at vi kom. Senere paa dagen besoekte vi enda en skole, ogsaa her ble vi tatt godt i mot, selv om det foeltes som at vi holdt moetet for laererene og ikke elevene.
Paa torsdag hadde jeg planlagt aa dra til barnehagen igjen, men Helen sa jeg heller burde bli med henne sammen med Brett og Hege og besoeke mennesker som lever med HIV. Den foerste vi besoekte var en kvinne med en to maaneder gammel baby. Kvinnen hadde hatt HIV i tre aar og faar behandling paa sykehus en gang i maaneden i tillegg til at hun tar medisiner hver dag. Det virker som at hun hadde det bra til tross for sykdommen. Hennes stoerste bekymring var at morsmelkerstatningen hun maa gi babyen sin koster mye penger. Forhaapentligvis har ikke babyen hennes HIV, men det er foerst naar babyen er ni maaneder hun kan faa svar paa det. Den neste personen vi moette var en kvinne som hadde hatt HIV i sju aar og tilstanden hennes var noe verre. Hun hadde mange bekymringer som hun delte med oss og virket oppriktig glad for aa ha faatt besoek av noen som ville hoere paa henne selv om det ikke var saa mye vi kunne gjoere annet enn aa lytte. Jeg synes det var veldig interessant aa vaere med aa jobbe med HIV/AIDS-prosjektet, selv om jeg synes det er vanskelig aa ikke ha saa mye aa bidra med. Hvis jeg skulle vaert her lenger kunne jeg nok tatt tak i noe av det jeg mener boer gjoeres, men siden jeg er her saa kort tid blir det vanskelig. De siste ukene jeg er her kommer jeg nok til aa bytte litt paa med aa vaere med paa HIV-prosjektet og aa vaere i barnehagen. Det ser ogsaa ut til at jeg skal faa lov til vaere med aa undervise paa en skole noen dager, men i Afrika er det lite struktur paa ting og alt tar tid saa akkurat naar og hvor vet jeg ennaa ikke.
Paa tirsdag hadde jeg min eneste fulle dag i barnehagen denne uka. Det virker som at alle dagene i barnehagen er forskjellige uten noen saerlig form for struktur. Stort sett bestaar dagene av litt lek, litt enkel undervisning, spisepause, mer lek eller undervisning, sovetid og litt foer stengetid faar barna servert lunsj. De som jobber der er saa snille at de enten kjoeper eller tilbreder lunsj til meg ogsaa. Ungene har begynt aa vende seg litt mer til meg naa og de er derfor ikke like viltre. Det er spesielt noen av barna som har knyttet seg til meg og helst vil vaere med meg hele tiden, saa det er jo koselig.
Da jeg kom hjem fra jobb tirsdag ettermiddag var det klart for klesvask - African style! Etter to uker uten klesvaskingen var det paa hoey tid og haugen med skittentoey var ikke liten. Hege og jeg satte oss ned paa hver vaar krakk med hver vaar balje med vann foran oss paa gaardsplassen utenfor huset. Paa naerbutikken hadde vi kjoept inn et fast saapestykke vi kuttet i biter og brukte til aa skrubbe toeyet med. For min del ble det mange timer foran vaskebaljen og det rakk aa bli moerkt foer jeg kunne si meg ferdig. Klaerne ble ganske rene, selv om jeg sleit med aa faa ut all saapen og hendene mine ble fulle av smaasaar. Jeg er veldig takknemlig for at jeg slipper aa vaske klaer paa denne maaten hjemme i Norge!
Onsdag skulle Hege og Brett paa besoek rundt paa skoler for aa snakke om HIV og jeg bestemte meg for aa bli med dem. Etter litt forbredelser paa kontoret til "Tiyah Development Centre" i Achiase dro vi til en skole i naeromraadet sammen med en tolk. Paa skolen tror jeg de hadde proevd aa presse flest mulig mennesker inn et av klasserommene og det var nok et faatall av elevene som egentlig fikk med seg noe av det vi sa. Jeg synes likevel vi fikk noe ut av moetet og jeg tror spesielt laererene satte pris paa at vi kom. Senere paa dagen besoekte vi enda en skole, ogsaa her ble vi tatt godt i mot, selv om det foeltes som at vi holdt moetet for laererene og ikke elevene.
Paa torsdag hadde jeg planlagt aa dra til barnehagen igjen, men Helen sa jeg heller burde bli med henne sammen med Brett og Hege og besoeke mennesker som lever med HIV. Den foerste vi besoekte var en kvinne med en to maaneder gammel baby. Kvinnen hadde hatt HIV i tre aar og faar behandling paa sykehus en gang i maaneden i tillegg til at hun tar medisiner hver dag. Det virker som at hun hadde det bra til tross for sykdommen. Hennes stoerste bekymring var at morsmelkerstatningen hun maa gi babyen sin koster mye penger. Forhaapentligvis har ikke babyen hennes HIV, men det er foerst naar babyen er ni maaneder hun kan faa svar paa det. Den neste personen vi moette var en kvinne som hadde hatt HIV i sju aar og tilstanden hennes var noe verre. Hun hadde mange bekymringer som hun delte med oss og virket oppriktig glad for aa ha faatt besoek av noen som ville hoere paa henne selv om det ikke var saa mye vi kunne gjoere annet enn aa lytte. Jeg synes det var veldig interessant aa vaere med aa jobbe med HIV/AIDS-prosjektet, selv om jeg synes det er vanskelig aa ikke ha saa mye aa bidra med. Hvis jeg skulle vaert her lenger kunne jeg nok tatt tak i noe av det jeg mener boer gjoeres, men siden jeg er her saa kort tid blir det vanskelig. De siste ukene jeg er her kommer jeg nok til aa bytte litt paa med aa vaere med paa HIV-prosjektet og aa vaere i barnehagen. Det ser ogsaa ut til at jeg skal faa lov til vaere med aa undervise paa en skole noen dager, men i Afrika er det lite struktur paa ting og alt tar tid saa akkurat naar og hvor vet jeg ennaa ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar