Mandag kveld fortalte Helen meg at det var en skole i nabolaget som var interessert i aa faa litt hjelp fra en frivillig saa tirsdag morgen droppet jeg barnehagen og dro heller til denne nye skolen. Skolen heter "Jesus Own Time International School" og bestaar av en enkel murbygning inndelt i fire klasserom uten stroem eller innlagt vann. Som navnet tilsier er det en kristen skole, noe som er veldig vanlig her siden religion betyr veldig mye for så godt som alle mennesker i Ghana. Hva som er det internasjonale ved skolen er jeg ikke sikker paa, men undervisningen foregaar i hvert fall paa engelsk, selv om de fleste barna kun snakker twi. Da jeg kom til skolen tirsdag morgen hilste de fire ansatte ved skolen hyggelig paa meg og tok meg med inn i et av klasserommene der de ville ha et lite moete med meg. Jeg foelte meg veldig velkommen og syntes det var fint aa faa litt info om skolen foer jeg ble kastet ut i undervsningen. Skolen har rundt 70 elever i alderen 3-11 aar, og elevene betaler 50 pesewas hver dag for aa gaa paa skolen og for det faar de to maaltider daglig. Alt av boeker og skolemateriell maa elevene selv betale for.
Da laerene hadde fortalt meg litt om skolen spurte de meg om hvilken klasse jeg ville undervise. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle svare, men endte opp med aa tilbringe resten av dagen i en kombinert klasse 2 og 3. Etter at laereren i klassen hadde gjennomgaatt hjemmeleksene rakte hun krittet til meg og ba meg undervise, uten aa gi meg noe hint om hvilket fag jeg skulle undervise i! Heldigvis forsto hun at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle begynne og rakte meg en engelskbok jeg kunne bruke som utgangspunkt. Jeg vet ikke hvor godt jeg egner meg som laerer, men jeg trives i hvert fall mye bedre med aa undervise litt eldre barn i matte, engelsk, naturfag og data enn aa leke med smaa unger. Naar det gjelder dataundervisningen finnes det ingen datamaskiner paa skolen saa undervisningen bestaar f.eks. i aa fortelle elevene hva de forskjellige knappene paa tastaturet gjoer. Laererene og elevene kaller meg for Madam Jo, noe jeg synes er ganske morsomt. Naar elevene har lunsjpause sitter jeg sammen med laerene inne i et av klasserommene og prater mens vi spiser fra samme bolle med ris. Jeg foeler at de behandler meg som en av dem og de tar veldig godt vare paa meg og viser meg rundt i lokalmiljoet i pausene og etter skoletid. Skolen er utrolig annerledes enn skolene hjemme og jeg sitter igjen med veldig mange inntrykk etter aa ha tilbrakt en uke sammen med laererene og elevene paa denne skolen.
Elevene og de fire lærerene ved skolen.
Litt bilder fra klasserommene. Elevene var veldig ivrige etter å bli tatt bilde av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar