GAP: Volcano Trail

Har bare så vidt rukket å komme hjem, men det føles allerede som en evighet siden vi forlot Guatemala og gruppa vi reiste med i 18 dager. Da vi kom til Costa Rica var vi ganske slitne av å reise og jeg hadde så smått begynt å glede meg til å komme hjem, men hjemlengselen gikk fort over så snart vi ble kjent med de andre på gruppa og begynte å reise rundt i Mellom-Amerika. Vi hadde 18 absolutt fantastiske dager med en kjempebra gruppe og flink turleder som fikk oss trygt fra sted til sted.

Første dag dro vi fra San Jose tidlig på morgenen og etter et par timer ankom vi stedet der vi skulle rafte. Raftene var en del mindre enn de vi brukte i Afrika og teknikkene litt annerledes, men det var adskikkelig flere rapids, selv om ikke alle var like store. Det var dessuten veldig mye stein nedover elva så jeg er glad vi ikke falt ut. Etter en skikkelig Costa Rica lunsj bestående av ris og bønner ankom vi La Fortuna utpå ettermiddagen. Denne byen ligger ved foten av en veldig aktiv vulkan, Arenal Volcano. Etter å ha planlagt morgendagens aktiviteter dro hele gruppa ut på restaurant, og deretter var det tid for å besøke en karaokebar der turlederen vår fikk vist sitt sangtalent. Neste dag dro en del av gruppa på rappellering der vi i løpet av et par timer beveget oss ned diverse fosser. Det var litt vanskelig i begynnelsen, men tok ikke lang tid før det gikk mye lettere. Guidene hadde diverse overraskelser til oss underveis og sørget for at vi var gjennomvåte da vi var tilbake ved basen for å spise lunsj, også denne gangen ris og bønner.

 

Marit og Teleri (aka Wales/Welsh) med Arenal Volcano i bakgrunnen

Turlederen vår gjorde en god jobb og klarte å ordne det slik at avreise neste morgen ikke ble så altfor grytidlig. Turen fra La Fortuna til Monteverde (green mountain) tok ikke mer enn rundt fire timer, og vi kjørte både buss, båt og bil før vi ankom den lille byen Santa Elena i Monteverde. Dette var en knøttliten by med så og si kun en gate, og det tok ikke lang tid å gjøre seg kjent med byen. Det var adskillig kjøligere her enn det vi hadde opplevd i både San Jose og La Fortuna, selv om det på ingen måte var kaldt. Og det fortsatte å regne like mye som det hadde gjort de forrige stedene vi var, men vi klagde ikke. Gruppa bestod av veldig mange hyggelige folk og vi brukte tiden på kortspill under tak på verandaen på hotellet når vi ikke var ute på andre aktiviteter. Dagen etter vi ankom Monteverde var det klart for zip-lining gjennom Monterverde Cloud Forest. Det var totalt 13 liner og den lengste var på over en kilometer. Farten kunne bli ganske høy på noen av strekningene, men heldigvis hadde de et bremsesystem slik at vi slapp å bremse opp helt selv. Bremseteknikken med hanskene var nemlig ikke helt lett å få til alltid. Zip-lining var en kjempeartig aktivitet der vi fikk en blanding av adrenalin- og naturopplevelse, for det var mye vakker natur å se på mens man fløy gjennom skogen på lina.

Ziplining gjennom Monteverde Cloudforest

Treehouse Cafe i Monteverde

Monteverde var vårt siste stopp i Costa Rica, og neste dag var det klart for en lang transportetappe til øya Ometepe i Lake Nicaragua i Nicaragua. Vi startet med et par timer på buss før vi kom til grenseovergangen. Dette var en ganske rotete grenseovergang, og svært stressende for turlederen vår, men for vår del var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente til vi endelig fikk beskjed om at alle papirer var i orden. En ting jeg la merke til ved alle grenseovergangene vi krysset i Mellom-Amerika var de uendelig lange køene med lastebiler på hver side av grensa. Køene var stillestående, og flere sjåfører hadde hengt opp hengekøyer under bilene sine der de lå og slappet av. Det må minst ha tatt flere dager for dem å krysse grensa. Så jeg klager ikke på den knappe timen vi måtte vente før vi kom oss over. Fra vi krysset grensa til Nicaragua gikk turen videre med taxi fram til kaia der vi tok ferge over til Ometepe. Værgudene syntes ikke at vi hadde fått nok regn så langt på turen og det hølja ned som bare det idet vi gikk ombord i ferga, sekken min hadde heldigvis regntrekk, men det var verre med meg som egentlig ikke hadde noen skikkelig regnjakka med meg i det hele tatt.

Lake Nicaragua er den største innsjøen i Mellom-Amerika og verdens tiende største ferskvannsinnsjø. Ometepe ligger midt i innsjøen og domineres av de to vulkanene Concepcion og Madera på henholdvis 1610 meter og 1340 meter. Sistnevnte av vulkanene er inaktiv og Marit, jeg og seks andre fra gruppa meldte oss på vulkantur dagen etter. Vi hadde blitt advart om at dette var en veldig slitsom tur, og ifølge den kun spansktalende guiden skulle turen opp ta omtrent 4 timer, mens turen ned igjen skulle ta omtrent 3 timer. Etter å ha gått diverse turer i løpet av de siste månedene var vi vant med at det gjerne tar litt kortere tid enn det som sies, men ikke denne gangen! Jeg tror vi brukte drøyt fire timer til toppen og jeg var ikke den eneste som var passe utslitt da. Å gå opp vulkanen var ikke noe særlig annerledes enn andre gåturer utenom at det stort sett gikk oppover hele tiden. Framme på toppen fikk vi i hvert fall se vulkankrateret som var delvis fylt av vann. I denne innsjøen fikk Marit seg et ufrivillig bad når to av britiske guttene bestemte seg for å hive henne uti. Vi ble passe lei av å gå på vei nedover igjen, og vel tilbake på hotellet var vi (i hvert fall jeg) dekket av gjørme, gjennomvåte av svette, men absolutt fornøyde med å ha gjennomført turen. Vel hjemme igjen i Norge strever jeg riktignok fortsatt med å redde de hvite joggeskoene jeg hadde på meg på denne turen..

Hun hadde blitt advart mot at fisken ble servert som en "hel fisk"..

Gruppa på restaurant på Ometepe

Nicaragua er det fattigste landet i Amerika etter Tahiti og på Ometepe fikk man litt inntrykk av hvordan folk lever i dette landet. Husene var ganske falleferdige, veiene dårlige og butikkene de hadde var ganske stusselige. Fra Ometepe tok vi ferge tilbake der vi komfra og derfra dro vi videre til Granada som er en mye mer moderne, og veldig koselig by. Vi bodde i Granada i tre netter og fikk god tid til å titte rundt i byen, på markedet, kirkene og en kveld besøkte vi også den nærliggende vulkanen Masaya der vi måtte ha på oss gassmasker for å få puste i alle svovelgassene.

Marit med gassmaske på

Mye gasser

Katie (turlederen), Seb og Teleri

De bittesmå søte kattungene som bodde på hotellet i Granada

Granada!

Fra kirketårnet i Granada, flott utsikt over byen!

Her fikk vi 360 graders syn av byen

Og det begynte så vidt å lysne etter alt regnet vi hadde hatt

Ser vi blå himmel??

Etter nesten tre hele dager i Granada med mye moro sto det to laange reisedager foran oss før vi ankom neste destinasjon. Første av disse reisedagene gikk fra Granada i Nicaragua til Tegucigalpa som er hovedstaden i Honduras. Gruppa hadde samlet kommet fram til beslutningen om å ta privat buss for et par dollar ekstra framfor å måtte bytte buss flere ganger og gjøre reisedagen enda lenger. Etter omtrent ti timer på buss kom vi endelig fram til hotellet i Tegucigalpa. En del av gruppa dro på et visstnok flott og moderne kjøpesenter i nærheten, men Marit og jeg, og et par andre, var totalt utslitt og tok en tidlig kveld. Neste morgen måtte vi opp litt før fire på morgen for å starte enda en lang reisedag. Taxi, buss, taxi, ferge og enda en buss måtte til før vi endelig kom fram til den karibiske øya Roatan tidlig på kvelden. Sola hadde ennå ikke vist seg da vi ankom på kvelden, men neste dag våknet vi opp til strålende solskinn! Roatan var etter min mening et helt fantastisk sted, og absolutt på topp ti av stedene vi har besøkt i løpet av reisen vår rundt i verden. Vannet var krystallblått, varmt og utrolig klart. Første dagen vår her deltok vi på en dykketur sammen med mange av de andre. Så god sikt som vi hadde på dette dykket har hverken Marit eller jeg opplevd på noe dykk før, det var helt fantastisk! Resten av tiden på Roatan gikk med til å slappe av på stranda, titte rundt i butikker, spise mango fra trærne rundt om i hagen og å gå/jogge tur rundt på øya! Skulle gjerne hatt lenger tid her!

Tidlig tidlig på morgenen i Tegucigalpa. Teleri, Jamie, Sam og Dave venter på bussen..

Det gjør også Marit, Katie, Joe, Rick og Australia

Vi legger fastlandet bak oss på vei til en karibisk øy!

Marit vil ha fint vær!

Og det fikk hun! Neste morgen var det strålende sol!

Fantastiske Roatan

Joe, Marit og Rick

Tidlig opp for å dra på joggetur

Water-taxi til en enda bedre strand

En virkelig fantastisk øy!

Det var så varmt at vi måtte holde oss i vannet, der var det "bare" 30 grader!

Pannekaker med bønner, nam!

Vi sovnet nesten bort fra soloppgangen, men kom oss så vidt opp i tide

På piratbar

Livet i paradis varte ikke evig og etter to hele dager måtte vi dessverre dra avgårde. Vi var en stund litt usikre på om vi måtte bli værende på øya fordi Guetemala City var rammet av en orkan og turlederen vår var usikker på om det i det hele tatt var forsvarlig å ta oss med dit. Men forholdene var bedret seg og tidlig tidlig på morgenen dro vi avgårde fra Roatan. Det ble en lang og kjedelig dag på ferge, taxi, buss og enda en buss. Bussene hadde ikke air condition og vi følte oss alle klamme, svette og veldig klare for en dusj da vi endelig kom fram til hotellet i Copan. Vi hadde dessverre ikke mer enn en kveld og en formiddag i denne koselige byen som ligger helt på grensa til Guatemala. Regnet hadde nok en gang tatt oss igjen og vi måtte ty til tuk-tuk for å komme oss den korte veien fra hotellet til restauranten der vi spiste middag. Det er lenge siden jeg har hørt et slikt tordenvær som vi fikk oppleve denne kvelden. Neste morgen skinte heldigvis sola igjen og det var en fin formiddag å få med seg Copan-ruinene på. En del av oss gikk sammen om å leie en guide som viste oss rundt Maya-ruinene og fortalte litt historie om det vi så.

Enda en reisedag..

..på ferga tilbake fra Roatan

Etter et par timer med kraftig regn kvelden før våkna vi opp til sol siste dag i Honduras - Copan

Modell av Copan-ruinene

Honduras' nasjonalfugl! Stor papegøye!

Copan ruinene

Etter å ha tilbrakt formiddagen med å se på de imponerende Copan-ruinene var det tid for å sette seg på bussen igjen, men denne gangen for siste gang for en del av oss. Turen var ganske lang, men ved å sove bort halve turen tok det ikke så lang tid før vi ankom Guatemala City der vi hadde et lite stopp. Etter at alle hadde vært en tur innom bensinstasjonen var gulvet i bussen fullt av aske på grunn av aske som lå på bakken i byen etter vulkanutbruddet som nettopp hadde funnet sted. Vi la Guatemala City fort bak oss og satte kursen for Antigua, en knapp time lenger nord. Antigua er den gamle hovedstaden i Guatemala og en veldig koselig by. For oss seks som ikke skulle være med videre i Guatemala, Belize og Mexico var Antigua siste stopp og kvelden i Antigua ble brukt til å feire de flotte 17 dagene vi hadde hatt på reisen gjennom Mellom-Amerika. På grunn av vulkanutbruddet som nylig hadde skjedd var det ikke muligheter for å dra å se på vulkanen vi etter planen skulle besøkt. Vi brukte derfor heller dagen i byen og dro på det kjente markedet der vi fikk kjøpt litt småting å ha med hjem. Alle gatene i Antigua ser helt like ut og de er tillegg veldig dårlig merket noe som førte til at vi var nære ved å gå (jogge) oss bort flere ganger.

Markedet i Antigua

Marit har kjøpt seg Guatemalaveske på markedet

Market og flotte bygninger i Antigua

Mange flotte bygninger!

Last day in Antigua :(

Vi var kanskje litt smålei reising da vi ankom Mellom-Amerika og de første dagene på turen gledet jeg meg til å komme hjem til Norge igjen. Men etter de to første dagen fløy tiden av gårde og de to ukene gjennom Mellom-Amerika var over på et øyeblikk. Turlederen ordnet alt vi trengte av transport og bosted, vi trengte ikke en gang å bestemme oss for hvilken restaurant vi skulle spise på selv. Hun ordnet dessuten alt av aktiviteter for oss og det eneste vi trengte å konsentrere oss om var å ha det morsomt, noe vi hadde i aller høyeste grad! Det var veldig trist å reise fra alle vi hadde blitt så godt kjent med og det var ekstra kjipt å tenke på at veldig mange av dem skulle reise videre i Guatemala, Belize og Mexico. Marit og jeg var utrolig fristet til å endre flybillettene våre og slå oss med, men det ble med tanken.. Det var veldig trist å reise fra Guatemala, men det er i hvert fall et tegn på at vi hadde hatt det bra!

Texas og ankomst Costa Rica

Fra San Francisco gikk turen videre til Texas. Da vi var i Vietnam fikk vi mail fra Kilroy om at turen vi skulle delta paa i Mellom-Amerika var avlyst paa grunn av for faa deltagere, men vi fikk tilbud om aa delta paa turen med avreise en uke seinere. Dette foerte med seg at vi maatte endre en del flybilletter. Vi hadde ikke lyst til aa tilbringe en uke ekstra i Costa Rica eller Texas, saa det ble derfor ganske mange billetter aa endre paa. Det tok oss lang tid aa finne ut av hva vi skulle gjoere med den ekstra uka, men da vi ankom USA hadde vi endelig faatt endret alle de resterende flybillettene. Vi trengte heldigvis ikke betale noe ekstra for aa endre billettene, men de nye flyturene vaare var ikke like bra som de vi opprinnelig hadde. Flyet fra San Francisco gikk grytidlig om morgenen og da vi skulle sjekke inn ble vi overrasket over at vi maatte betale for bagasjen vaar, noe som var inkludert paa de foerste billettene. I tillegg maatte vi mellomlande og bytte fly i Phoenix paa veien. Framme i Houston ble vi hentet av tremenningen min Jon som bor litt utenfor Houston. Han hadde et stort fint hus med svoemmebasseng i hagen. Vi brukte ettermiddagen til aa slappe av ved bassenget og paa kvelden dro vi paa meksikansk restaurant med Jon og noen av vennene hans. Vi hadde en veldig hyggelig kveld og det ble en del margaritas i loepet av kvelden. Texas grenser jo til Mexico, og det er mange tex-mex restauranter og mange spanske ord overalt.

Ute i Houston med Jon og noen av vennene hans

Neste dag dro vi gjennom Houston og til The Kemah Boardwalk der vi spiste lunsj. Deretter dro vi til NASA - Johnson Space Center der vi tilbrakte noen timer. Vi fikk med oss en rundtur gjennom omraadet der vi fikk se kontrollrom og treningsrom med virkelighetsnaere modeller av romskip og andre deler. Brukte ogsaa litt tid til aa titte rundt paa museet og laerte en del om romfart og ulike romekspedisjoner. Paa kvelden spiste vi paa en japansk restaurant der de tilbredte maten foran oss, en litt annerledes restaurant og god mat.

Lunsj på akvariumrestaurant på the Kemah Boardwalk

Space Center..her øver de seg med virkelighetsliknende modeller!

Marit prøver å lande et romskip. Vanskelig!!

Paa fredagen satte Marit og jeg kursen for San Antonio noen timer lenger nord. Vi tok en liten "detour" om Austin, hovedstaden i Texas. Det ble med et kort stopp her, men vi fikk med oss Texas State Capitol og 6th street med alle barene. Paa veien kjoerte vi gjennom et skikkelig uvaer, men neste morgen var vaeret heldigvis bedre. Vi brukte morgenen til aa faa med oss Farmer's Market og deretter moette vi Amy, en venninne av Marit som er fra Houston, men studerer i San Antonio. Amy og kjaeresten hennes viste oss rundt i San Antonio. Vi fikk med oss River Walk med en margarita paa veien og dro deretter ned til Market Square som hadde et veldig meksikansk preg. Her spiste vi lunsj paa en flott meksikansk restaurant. Paa kvelden moette vi Amy og kjaeresten hennes igjen og spiste middag paa en kjent bbq restaurant utenfor byen, som de sa saa maa man jo faa med seg bbq naar man besoeker Texas.

Kraftig regnvær! Kjørte i knapt 40 mph, når fartsgrensa var 75 mph!

Austin - The Capitol

Austin var en koselig by

San Antonio - forvirrende gatelys!

The Alamo

Paul, Amy, Marit og jeg. Vi startet dagen med en frozen margarita på River Walk!

River Walk! Hadde trodd vannet skulle vært noe renere..

River Walk med kunstig foss

Middag på Rudy's bbq med Amy og kjæresten på kvelden

Planen vaar for soendag var aa dra paa Seaworld, men da vi sjekket vaermeldingen kvelden foer saa det ut til at det daarlige vaeret skulle komme tilbake. Vi valgte derfor aa droppe Seaworld og dro heller paa McNay Art Museum. Dette var derimot ganske skuffende siden mange av utstillingene var stengt siden de holdt paa aa endre dem. Etter lunsj dro vi ut fra San Antonio, men vi foelte at vi maatte faa noe mer ut av dagen. Det daarlig vaeret hadde ennaa ikke dukket opp, saa vi var litt smaairriterte over at vi hadde droppet Seaworld. Vi hadde derimot ikke tid til aa dra dit, men istedet tok vi oss tid til et besoek paa Natural Bridge Caverns paa vei ut av byen. Her deltok vi paa en ca. en og en halv time lang omvisning gjennom grottene. Grottene var ganske flotte, men jeg tror jeg har blitt litt for vant til aa se grotter til at jeg ble veldig imponert. Dessuten ble det ikke den store grotteopplevelsen naar man gikk paa forseggjorte veier hele tiden, men alt i alt var det verdt aa faa med seg. Og den rare amerikanske guiden gjorde bare turen enda bedre!

Natural Bridge

(Bildene inne fra grotta ble så dårlige, så er ikke verdt å publisere..)

Framme i Houston spiste vi middag hos familien til Amy og vi ble boende her de neste dagene. Amy og kjaeresten hennes hadde dratt fra San Antonio tidligere paa dagen saa vi moette ogsaa de paa kvelden, men de dro videre til New Orleans allerede neste morgen. Etter en 17. mai frokost bestaaende av eggroere og pannekaker dro Marit og jeg til The Houston Museum of Natural Science. Vi startet besoeket med en 3D Imax-film om delfiner og hvaler. Filmen var veldig laererik og det var artig aa se det i 3D, men i lengden ble det litt kjedelig aa se paa dyrene svoemme rundt. De mange hundre skolebarna som ogsaa var i salen lot seg derimot aldri slutte aa imponere og det kom stadig begeistrede rop fra radene under oss. Vi brukte et par timer paa museet etter filmen og fikk med oss noen utstillinger om kjemi, oljeboring, litt skjell, steiner, mineraler osv. Etter museumsbesoeket dro vi til The Galleria, et stort kjoepesenter i byen. Sekkene er allerede fulle nok og vi lot handlinga vente, men vi dro paa The Cheesecake Factory der vi unnet oss en god lunsj med ostekake til dessert (denne gangen var vi smarte nok til aa dele et stykke!). Vi pyntet kaka med det norske flagget som Marit tegnet paa en serviett og den ene servitoeren var behjelpelig med aa laane oss en roed penn saa vi fikk fargelagt, dette ble 17. mai-feiringa vaar i 2010!

I vårt rette element!

Marit og Toby (hunden til Ellen) hos Jon før Marit og jeg setter kursen for Mellom-Amerika

Onsdag morgen dro vi fra familien til Amy og tilbake til Jon der vi tilbrakte resten av dagen i og ved bassenget fram til vi maatte dra til flyplassen paa ettermiddagen. Opprinnelig skulle vi fly fra Houston direkte til San Jose, en tur paa omtrent tre timer. Men etter aa ha endret billettene var den tre timer lange turen blitt til en 10 timer lang tur der vi foerst maatte fly til Denver, vente der i fire timer for saa fly til San Jose derfra. Vi slapp heldigvis aa betale for bagasjen denne gangen og fikk se tv gratis paa flyet. Da vi naermet oss Denver fikk vi beskjed om at vi maatte sirkulere over flyplassen 20-25 minutter foer vi kunne lande paa grunn av tordenvaer. Etter en halvtime fikk vi ny beskjed om at flyplassen var stengt og vi maatte sirkulere enda lenger. Mens vi sirkulerte rundt kunne jeg se mange andre fly som gjorde det samme over og under oss. Heldigvis kunne vi lande etter en time, og vi hadde saa god tid til neste flyavgang at vi ikke trengte aa bekymre oss for det.

Tidlig tidlig i dag ankom vi Costa Rica og San Jose. Foersteinntrykket mitt var at dette er et veldig pent land, veldig frodig og med vulkanske fjell. Minner paa en maate litt om Cook Islands. Vi hadde ikke peiling paa hvor mye den lokale valutaen var verdt og hadde bare amerikanske dollar aa betale taxituren med, dvs et lett bytte for noen som ville lure oss, men heldigvis kom vi fram til hotellet uten aa gi fra oss mer penger enn noedvendig. Selv om vi var kjempetroette var vi pent noedt til aa holde oss vaakne siden det ikke var noe rom ledig til oss foer kl 12. Vi fikk tiden til aa gaa ved aa bruke internett og aa prate med en jente fra Wales som ogsaa skal paa samme tur som oss. Etter aa ha faatt sovet en droy time dro vi ut alle tre for aa titte litt i byen. Etter aa ha reist saa lenge i Australia, New Zealand og USA foeltes det rart aa vaere tilbake i et land der man ikke skjoenner spraaket, maa passe seg for biler hele tida og der man maa vaere ekstra forsiktig med alle verdisaker til enhver tid. Det var ikke saa mye aa se paa i byen, men vi fikk i hvert fall tatt en liten tur rundt. Paa kvelden var det klart for orienteringsmoete med turlederen og alle de andre deltagerne paa turen. Denne gruppa virker heldigvis litt bedre enn den relativt kjedelige gruppa vi hadde paa turen vi hadde i Afrika. Vi er totalt femten stykker, mange unge mennesker fra mange forskjellige land. Allerede i morgen tidlig drar vi fra San Jose og videre til et sted som heter Fortuna. Paa veien skal vi stoppe for White Water Rafting, noe jeg er veldig spent paa, til tross for at vi allerede har proevd det i Afrika. Jeg tror og haaper at vi kommer til aa ha det kjempefint paa denne turen gjennom Costa Rica, Nicaragua, Honduras og Guatemala de neste 16 dagene og at det blir en fin avslutning paa reisen vaar. Vi bestemte oss for aa droppe den siste biten fra Guetemala City til Mexico City og jeg er egentlig ganske glad for at vi slipper aa planlegge og reise rundt mer etter denne guidede turen er ferdig, for vi begynner aa bli ganske slitne av aa reise naa og er klare for aa komme hjem snart. Passet mitt begynner dessuten aa falle fra hverandre, noe jeg tror er et tegn paa at jeg snart maa komme meg hjem! :)