Vietnam

Vi ankom Hanoi ganske sent paa kvelden torsdag 25. februar. Tilfeldigvis gikk vi innom turistinformasjonen paa flyplassen for aa hoere hvordan vi skulle komme oss inn i byen. Der fikk vi hoere at minibussen kostet 2 dollar og vi ble derfor litt overrasket naar sjaafoeren sa 3 dollar naar vi skulle betale. Men saa snart vi sa at de hadde sagt 2 dollar i informasjonen godtok han det. Litt etter kom det derimot et russisk par paa bussen, og de ble bedt om aa betale 5 dollar hver. Og ikke nok med det, en indisk dame bak i bussen hadde blitt fortalt at det kostet 10 dollar. Jeg maa si at dette ikke var det beste foersteinntrykket vi kunne faatt av folk i Vietnam! Paa vei inn i byen kunne vi ikke unngaa aa legge merke til at tuting tydelig er en viktig del av kjoerestilen i Vietnam. De har likevel et langt stykke igjen foer de er paa hoyde med India. (Og godt er det!) Naar det gjelder aa bruke hjelm fortsetter derimot trenden fra Kambodsja, og det er jo bra!

Framme i Hanoi sentrum gikk det, med et kart fra Lonely Planet guideboka, greit aa orientere seg fram til omraadet vi oensket aa bo i. Da vi hadde funnet et hotell (gikk for det foerste vi fant denne gangen) tok vi likesaagodt kvelden med en gang, siden vi var slitne etter en lang dag. Neste morgen sto vi tidlig opp og etter frokost sjekket vi ut mulighetene for en tur til Halong Bay. Vi hadde egentlig lyst til aa proeve aa faa dratt ut dit samme dag, men da alle turene forlot Hanoi ganske tidlig paa morgenen booket vi heller en tur for neste dag. Vi hadde ikke saa mye vi oensket aa gjoere i Hanoi og  fortsatte dagen med aa titte rundt i butikker i det gamle stroeket. Det virket nesten som at hver gate hadde sin spesialitet: I noen gater solgte alle butikkene kun klaer, i andre gater kun sko, noen steder kun solbriller, og enda merkeligere kunne det vaere gater der nesten alle butikkene solgte bare teip eller maling.

Litt utpaa ettermiddagen fant vi ut at vi skulle gaa en tur rundt innsjoen i Old Quarter i Hanoi foer vi fortsatte shoppingen. Vi kom ikke saa langt foer vi satte oss ned paa en benk for aa faa et overblikk over sjoen og ta litt bilder. Da vi noen faa minutter seinere var klare for aa fortsette spaserturen oppdaget vi at kamera til Marit var blitt borte der det hadde ligget mellom oss paa benken. Vi skjoente veldig snart at det var blitt stjaalet og planen om aa gaa rundt sjoen gikk i vasken. I stedet brukte vi de neste timene paa aa proeve aa finne fram til en politistasjon for aa anmelde tyveriet. Dette viste seg derimot aa vaere en vanskelig oppgave, da vi paa hvert sted vi spurte om veien fikk en ny veibeskrivelse. Naar det i tillegg var saa seint paa kvelden ga vi til slutt opp. Heldigvis fant vi en moderne butikk som solgte kameraer, og etter aa ha gjort litt research bestemte Marit seg for aa kjoepe det ene kameraet de hadde til salgs. Selv om det var veldig kjipt aa bli frastjaalet kameraet, har hun naa faatt et kamera som er adskikkelig bedre det hun hadde, for ikke aa snakke om hvor mye bedre det er enn mitt. Midt oppi det hele var det ogsaa flaks at vi bare noen faa dager tidligere hadde kopiert over bildene paa cd. Kvelden i Hanoi brukte vi paa en bar som til vaar store glede viste litt oppsummering av OL. Saa da fikk vi med oss litt om hvordan Norge hadde gjort det saa langt i lekene ogsaa.

Dagen etter var det klart for tur til Halong Bay. Vi maatte vente en stund paa bussen som skulle plukke oss opp, men da vi endelig kom paa bussen fikk vi en gledelig overraskelse. Der moette vi nemlig et norskt par, Ulrik og Andrea, som var veldig hyggelige. Den tre timer lange turen ut til Halong City gikk fort i det gode selskapet der praten gikk for fullt. Framme i Halong City ble vi geleidet ombord i en av de mange baatene som laa langs havna. Paa kaia i Halong City krydde det virkelig av turister, og man maatte passe paa for ikke aa miste gruppa man tilhoerte. Jeg var imponert over standarden paa baaten vaar, med tanke paa at vi hadde valgt det billigste alternativet. Etter lunsj stoppet vi ved noen grotter som vi tok en tur inn i. Grottene var pyntet med masse neonlys, og med Marits nye kamerea fikk vi noen fine bilder. Det var ganske god stoerrelse paa grottene, og artig aa gaa gjennom dem. Etter aa ha kjoert litt videre blant alle "limestone" fjellene stoppet vi et sted der vi padlet kajakk en liten halvtime. Mens vi padlet rundt innbilte jeg meg nesten at vi var paa en fjord paa vestlandet i Norge, siden landskapet minnet veldig om dette. Det overskyede vaeret bidro ogsaa til aa minne om norsk vestlandssommer;)

Litt bilder fra Halong Bay

Neste dag gikk turen tilbake til Halong City med et lite stopp i en grotte der deler av filminga til "Tomorrow never dies" har funnet sted. Dette er altsaa den andre James Bond filmen jeg maa faa sett saa snart jeg kommer tilbake til Norge. Tilbake i Hanoi hadde ikke Marit og jeg saa veldig lang tid foer vi skulle ta bussen til Hoi An. Vi hadde bestilt et busspass som dekket alle bussturene fra Hanoi til Saigon. Foerste etappe paa denne strekningen gikk til Hue, som ligger paa den tidligere grensen mellom nord- og soer-Vietnam. Bussen var en saakalt "sleeper bus" som har noen slags liggeseter i tre rader innvending. Ved foerste oyekast saa det veldig bra ut, men etter aa ha ligger/sittet paa setene noen timer maa jeg si at jeg heller foretrekker vanlige busser der man kan lene setet bakover. Dessuten hjelper det lite at busselskapet reklamerer med stillegaaende busser naar sjaafoeren benytter tuta konstant gjennom hele natta! Nattesoevnen ble ikke den beste, men for min del var jeg relativt uthvilt etter omtrent 15 timer paa bussen. Bussen var selvsagt en time forsinket, noe som gjorde at vi ikke rakk den videre bussen fra Hue til Hoi An. Heldigvis gikk det en buss litt seinere paa ettermiddag og vi brukte de faa timene vi hadde i Hue til aa titte litt rundt. Tidlig paa kvelden ankom vi Hoi An, en veldig koselig havneby. Denne byen er kjent for aa ha mange skreddere, og jeg kan skrive under paa at det virkelig kryr av skreddere i denne byen. Siden vi hadde planer om aa dra videre fra Hoi An allerede neste kveld, regnet vi med at det ikke ble tid til aa faa sydd noen skreddersydde plagg, men der tok vi feil. Da vi nysgjerrige tittet paa plaggene som sto utstilt hos skredderen rett ved siden av hotellet vaart, kunne damen som jobbet der fortelle oss at plaggene ville vaere klare allerede neste formiddag. Vi maatte selvsagt benytte sjansen, og fikk sydd oss to kjoler hver. Prisen av dette var latterlig lav, men det gjenstaar aa se hvordan kvaliteten paa plaggene er. Litt lenger nedi gata ble Marit fristet til aa kjoepe seg et par sandaler, men siden folk gjerne er ganske smaa i beina i dette landet er det ikke saa lett aa finne stoerrelser som passer. Men i Hoi An var dette selvsagt ikke noe problem, for her lager de sandalene til deg. De tegnet av fottavtrykket til Marit, tok et par maal og neste morgen var sandalene klare.

Hue

Hoi An (Lokalbefolkningen brukte vietnamesiske hatter flittig!)

Hoi An var en veldig koselig by

Maaange sko!  

I Hoi An brukte vi ogsaa litt tid paa markedet langs havna, der de hadde veldig mye fint. For min del oedela det derimot litt at det var veldig mange masete selgere, og en god del av disse tok ikke nei for et nei og en forfulgte oss gjennom halve markedet for aa faa oss til aa handle hos henne. Dette er noen som er annerledes i Vietnam i forhold til Thailand, Laos og Kambodjsa der selgerne gjerne var litt mindre paagaaende. Mens vi gikk rundt i Hoi An ble vi konstant fristet av alle de flotte kjolene som hang utenfor alle skredderene. Hadde det ikke vaert for at vi maatte videre samme dag, tror jeg de ville tjent godt paa oss!

Da vi skulle bekrefte billetten vaar videre til Nha Trang fra Hoi An da vi ankom Hoi An fikk vi beskjed om at det ikke var flere plasser paa bussen. Med vaart travle program var ikke dette noe alternativ, og siden det sto paa billeten at turen maatte bekreftes en dag i forveien fikk vi snakket oss til aa komme med bussen. Dette gikk heldigvis greit, men vi var likevel litt skeptiske naar vi satt i hotellresepsjonen og ventet paa bussen neste ettermiddag. Jeg tror vi ventet i nesten to timer (de hadde heldigvis gratis internett i resepsjonen slik at ventinga ikke ble saa lang) foer det kom en minibuss. Vi ble veldig skuffet da vi hoerte at dette ikke var en minibuss som skulle ta oss til sovebussen, men derimot til Nha Trang! 12 timer paa en stappfull minibuss der setene ikke kan legges bakover og det knapt er plass til beina, er absolutt ikke aa anbefale. Heldigvis var det flere hyggelige folk paa bussen, og de fleste av oss klarte aa se det komiske i situasjonen. Selv om penger ikke kan erstatte den manglende nattesoevnen, ble jeg imponert over at vi faktisk fikk en liten sum med penger som kompensasjon uten i det hele tatt aa spoerre. Turen til Nha Trang tok litt kortere tid enn planlagt og tidlig neste morgen var vi framme. Mens noen av menneskene paa bussen var opptatt av aa faa enda mer penger ut av busselskapet, var Marit og jeg mest opptatt av aa finne oss et sted aa bo slik at vi kunne faa et par timer soevn og sloese minst mulig av dagen. Dette gikk fint og for foerste gang paa turen bodde vi paa et hotell anbefalt av Lonely Planet (dette var tilfeldig, oppdaget det foerst senere paa dagen da jeg leste i guideboka paa stranda).

Nha Trang er en typisk strandby og er dominert av mange hoeye hoteller og typiske turistbutikker. Vi var i denne byen to dager, og vi avla stranda flere besoek i lopet av denne tiden. Til vaar skuffelse var det stort sett overskyet begge dagene vi tilbrakte i Nha Trang, men med baade varm temperatur i lufta og i vannet gjorde dette egentlig ikke noe. Selv om jeg egentlig var fullt klar over det fra foer, har jeg naa nok en gang laert at sola tar godt selv om det er overskyet. De par timene paa stranda i Nha Trang i overskyet vaer og uten solkrem har absolutt satt sine spor! Andre dag i Nha Trang gikk vi ogsaa en tur vekk fra tursitomraadet og over i en annen bydel. Her gikk vi innom et galleri til en kjent vietnamesisk fotograf, der vi saa mange flotte bilder utstilt. Som overalt i Vietnam var det mange fristelser for shopping og da vi forlot Nha Trang hadde vi kjoept oss latterlig fire par solbriller til sammen. Saa naa har vi tilsammen solbriller av merkene Chanel, Prada, Armani, Dior og Dolce&Gabbana, om noen av de er ekte vare er vel derimot tvilsomt..

Stranda i Nha Trang

Nha Trang

Marit og jeg med et par gamle og to par nyinnkjoepte solbriller!

I gaar kveld sto en busstur til Saigon for tur. Denne gangen fikk vi heldigvis sovebuss som avtalt, og bussen var bare halvfull og i tillegg mye mer komfortabel enn den forrige saa da vi ankom Saigon i dag tidlig var vi klare for aa se litt rundt i byen. Saa langt har vi ikke rukket saa mye annet enn aa organisere en pakke vi har tenkt aa sende hjem, men vi planlegger aa faa med oss litt museer og andre severdigheter saa snart pakken er postet til Norge. I morgen gaar turen videre til Australia, og vi er godt forberedt med to falske Lonely Planet guideboeker, en for Australia og en for New Zealand. Vi ble riktignok lurt til aa kjoepe en gammel versjon av foerstnevnte, men vi boer vel klandre oss selv for ikke aa ha vaert mer oppmerksomme. Det virker nemlig som at mange vietnamesere benytter sjansen til aa lure turister saa snart de faar muligheten...